Bedre forbrukerinformasjon om honning

Vedtatt: krav om bedre forbrukerinformasjon på importert honning. Nå må opprinnelsesland oppgis, og det blir ikke lenger tillatt med formuleringer som «Blanding av honninger fra land utenfor EU», "Blanding av honning fra EU" og "Blanding av honning fra land i og utenfor EU".

Pressemelding:
Sist uke vedtok EU-kommisjonen et nytt honningdirektiv. En av endringene i direktivet fra 10.04.2024 er krav til opprinnelsesmerking av honning. Norges Birøkterlag og Honningsentralen ønsker det nye regelverket velkommen.

-Dette er gode nyheter for norske forbrukere, sier Katrine Røed Meberg, påtroppende generalsekretær i Norges Birøkterlag. I dag er mer enn halvparten av honning i butikkhyllene importert, og flere produkter er utydelig merket. Det kan stå «Blanding av honninger fra land utenfor EU», «Blanding av honning fra EU» og «Blanding av honning fra land i og utenfor EU».
-Med slik mangelfull merking er det umulig å vite hva man egentlig kjøper, legger Meberg til.

-Med det nylig vedtatte honningdirektivet skal det på honningemballasjen fremgå hvilke land honningen kommer fra, og hvis det er en blanding fra flere land skal de oppgis i prosent, hvor mye fra hvilke land, sier daglig leder Anniken Bjørnå i Honningcentralen. Der har de allerede i dag opprinnelsesland merket på sine produkter, med ett unntak, og nå vil de også endre merkingen på det siste produktet.


Norsk honning betyr verdifull pollinering

-Birøkt sørger for at vi har proffe pollinatorer til landbruket. For frukt, bær og frøproduksjon er insektspollinering en nødvendig og grønn innsatsfaktor, på linje med sol og vann. Å sette inn bikuber i fruktblomstringen gir mer av både kvalitet og kvantitet i avlingen. Samtidig er det inntektene fra honningen som er livsgrunnlaget for de proffe birøkterne, sier Røed Meberg.
-Rekruttering til birøktnæringen er viktig for landbruk og matsikkerhet, og derfor jobber Norges Birøkterlag for å sikre lønnsomheten. Velg blant de norske honningene, så vet du at biene også har gjort en pollineringsjobb i Norge.

-Honningcentralen støtter opp om dette, og er opptatt av å fremme den norske honningen i butikk. Riktig og god merking er viktig for oss, sier Bjørnå.

Falsk honning er vanlig i EU

Det er kun honningbier som kan lage honning, og ikke alt som selges som «honning» er honning. EUs direktorat for helse og matsikkerhet har ledet en offensiv; «From the hives», som i 2023 kom med granskingsrapporten der det gikk fram at rundt halvparten av honningen som ble importert til EU var helt eller delvis forfalsket, som regel ved innblanding av sukkersiruper laget av sukkerbeter, ris eller hvete. Kina er utpekt som en av flere kilder til svindelen, og det er kjent at man benytter land som Storbritannia, Hellas og Tyrkia som transittland der honningen «EU-vaskes» og går videre inn til resten av Europa.
Falsk billig honning inn i EU senker honningprisen, ødelegger markedet og gjør birøkt ulønnsomt i mange land. Svindelen er en trussel mot birøkt i Europa, og er tema i alle sammenhenger når birøktnæringen møtes. Birøkterorganisasjonene i Sverige og Danmark har lenge ropt et varsku om at birøkternes økonomi bryter sammen på grunn av dette. I Norge er birøkternes eget samvirkeforetak Honningcentralen den største aktøren på markedet, med fagkompetanse på feltet.

-Honningcentralen analyserer alt som importeres under vår merkevare, sier Bjørnå. Den flytende akasiehonningen har vært en salgsvinner på det norske markedet, og akasie er ikke en vekst som vi har i Norge. Der har vi faste produsenter som vi har fulgt tett gjennom mange år. Vi er trygge på å unngå fusk, ved at alt vi importerer går til analyse. Vi har ikke kjennskap til hvordan de øvrige importørene sjekker honningen, legger hun til.

Vi anbefaler kunden å se etter NytNorge-merket når du skal kjøpe honning, eller kjøp direkte fra en birøkter, sier Katrine Røed Meberg. Da får du garantert kvalitetshonning, og du er trygg på at biene har gjort en pollineringsjobb i Norge.

Se pressemelding fra EU-parlamentet: https://www.europarl.europa.eu/news/da/press-room/20240408IPR20310/breakfast-foods-parliament-adopts-new-rules-to-improve-consumer-information

Viktig seier

En viktig seier er dratt i land ved at det fortsatt er krav om varmebehandling av bivoks.

Denne våren har sekretariatets Ole Auten, seniorrådgiver Bjørn Dahle og generalsekretær Camilla Larsen jobbet iherdig. Norge har tilpasset dyrehelseregelverket til EU, og i den forbindelse har det vært møtevirksomhet med embetsverket og utforming av flere høringssvar. Vi har greid å påvirke EUs krav og regelverk og fått det bedre tilpasset norske forhold.

De fleste landene i EU har mye mer sykdom på biene, og derfor er det ikke et generelt krav om varmebehandling av bivoks (autoklavering) i EU. Nytt regelverk uten autoklavering ville vært ødeleggende for helsen til våre norske bier, og vi er svært glad for å ha fått gjennomslag. Med fortsatt autoklavering kan vi ivareta den gode helsestatusen.

Vi kommer tilbake til hvordan endringene ellers får konsekvenser for deg som birøkter og for kompetansekurset (sertifisering).

Du kan lese våre høringssvar i denne og andre saker her: Se høringssvar gitt fra Norges Birøkterlag

Mer om Lover og regler