Krever tiltak mot falsk honning

Globalt er falsk honning blitt et stadig større og mer omfattende problem, og Norges Birøkterlag går nå sammen med søsterorganisasjoner i Norden og Baltikum om å kreve tiltak. I Norge har vi, ifølge Øverby, en mer oversiktlig situasjon enn våre naboland i EU ved at Norge har én stor aktør på honningmarkedet, Honningcentralen (HC). – Honningcentralen har, slik vi oppfatter det, gode rutiner for kvalitetssikring av importert honning. De øvrige importørene i Norge har vi ingen kjennskap til.

Generalsekretær i Norges Birøkterlag, Hilde Merete Øverby, opplyser at globalt er falsk honning blitt et stadig større og mer omfattende problem.

– Vi står derfor sammen med våre nordiske og baltiske kollegaer, og har nettopp signert på et opprop for bedre merking, oppdaterte kontrollmetoder og analyser av importerte partier, sier Øverby.

Norsk Birøkterlag krever nye grep

I Norge har vi, ifølge Øverby, en mer oversiktlig situasjon enn våre naboland i EU ved at Norge har én stor aktør på honningmarkedet, Honningcentralen (HC).

– Honningcentralen har, slik vi oppfatter det, gode rutiner for kvalitetssikring av importert honning. Det finnes også andre, mindre aktører som importerer honning til dagligvaremarkedet, inkludert kjedenes egen import, hvor vi snakker om betydelige mengder honning. Disse har vi dessverre ingen kjennskap til. Norges Birøkterlag er bekymret med hensyn på de nye tallene på falsk honning i det europeiske markedet, sier Øverby.

Flere grunner til å velge norsk

– Norges Birøkterlag tar på vegne av våre 4000 medlemmer situasjonen alvorlig. Norsk honning er et rent og fantastisk smakfullt produkt med mange gode egenskaper. Falsk importhonning kan også påvirke forbrukernes tillit til produktet på generell basis og det er ikke bra.

Hun framholder at Norges Birøkterlag jobber hardt for å styrke birøkten i Norge.

Naturlig nok anbefaler vi forbrukere å kjøpe norsk honning, kjennetegnet med Nyt Norge-merking eller direkte fra en birøkter. Kvaliteten på norsk honning, er meget høy, som følge av strenge krav til drift og kvalitet. Det er derfor trygt å kjøpe norsk honning, sier Øverby og legger til:

– I tillegg støtter forbrukeren opp under en liten næring og bidrar til pollinering som er en viktig innsatsfaktor i norsk landbruk, som igjen er viktig for matsikkerheten og beredskapen vår.

For å trygge vår smale, men viktige næring, ser vi behov for å opprettholde og styrke importvernet. Samtidig er det viktig med opprinnelsesmerking av honning. I dag står det gjerne «Honning fra land utenfor EU», noe som i seg selv ikke gir forbrukerne noen form for trygghet.

Norges Birøkterlag mener derfor at myndighetene også bør stille høye krav til merking og kontroll ved import, med tanke på å sikre forbruker god trygghet for kvalitet, renhet og sporbarhet.

Nationen 17.04.2023 omtaler saken - les her (betalingsmur)

Semikarbasid i lynghonning: forekommer det naturlig?

Et parti med lynghonning til eksport er stoppet. Grunnen er at EU har endret grenseverdiene for et markørstoff som kan avdekke ulovlig antibiotikabruk. Markørsstoffet forekommer sannsynligvis naturlig i røsslyngplanten.

Et parti med lynghonning til eksport er stoppet. Grunnen er at EU har endret grenseverdiene for et markørstoff som kan avdekke ulovlig antibiotikabruk. Markørsstoffet forekommer sannsynligvis naturlig i røsslyngplanten.

For å sikre at maten til forbruker er ren og sunn har vi tydelige regler og kontroller av diverse innholdsstoffer i matvarene som blir produsert og omsatt i Norge. Blant annet blir honning kontrollert for spor etter ulovlig antibiotikabruk.
EU har nå endret grenseverdier for nedbrytningsprodukter av en bestemt klasse antibiotika på grunn av en revurdering av sensitiviteten av analysene, og endringen byr på store problemer for norsk birøktnæring. En av nedbrytningsproduktene fra antibiotikabruk er semikarbasid (SEM), og SEM ser ut til å være til stede i lynghonning i mengder som overskrider de nye grenseverdiene.

Det finnes en rekke studier som viser at SEM forekommer naturlig i noen dyr og planter: ferskvannskreps1 , kloreker2, sandreker3 og noen rødalger4. I tillegg til naturlig forekomst av stoffet, er det også flere kjemiske prosesser som kan føre til dannelse av SEM:
I egg har SEM blitt påvist etter behandling med natriumhypokloritt, som brukes til desinfeksjon i fabrikker. I bakevarer har SEM blitt oppdaget, fordi azodikarbonamid kan nedbrytes til blant annet SEM når den varmebehandles. Og nettopp azodicarbonamide har blitt tilsatt mel på grunn av dens blekende og brøddeigteksturforbedrende egenskap5.
Samme stoff azodikarbonamid, har også blitt brukt for å lage pakninger i lokket til glass. Dette ble en stor sak tidlig på 2000-tallet da SEM ble funnet i babymat, som hadde lekket inn i maten fra pakningen i lokket6. Videre har SEM blitt påvist i en rekke melkeprodukter7.
På grunn av de utallige måter SEM kan dannes, og muligheten for naturlig forekomst i en rekke matvarer, sås det sterk tvil i forskningsmiljøet om nytten av SEM som markør for ulovlig bruk av antibiotika8. Til og med selve EU-regulativet 18719 lister et unntak for grenseverdien for ferskvannskreps basert på Saari og Peltonen10 :

“Due to the natural occurrence of SEM in crayfish at levels above the RPA, only levels of AOZ, AMOZ, AHD and DNSH above the RPA are a clear indication of the illegal use of nitrofurans and their metabolites. The RPA of 0,5 μg/kg for SEM in crayfish shall only be applied, when the illegal use of nitrofurazone on crayfish has been established.»

Tilsvarende unntak ønsker vi å etablere også for norsk lynghonning. Mistanken om at SEM dannes naturlig i røsslynghonning (Calluna vulgaris) er dokumentert i litteraturen11.

Prøvetaking honning. Foto: Oksana Bekkevold, Honningcentralen.
Honning blir samlet inn rett fra tavlen, silt og deretter sendt til analyse. Foto: Oksana Bekkevold, Honningcentralen.

Nå har vi sammen med Honningcentralen og en birøkter i Telemark igangsatt et forprosjekt for å se på forholdene i Norge. Forprosjektet er finansiert gjennom midler fra Vestfold og Telemark fylkeskommune (FORREGION-VT). Analyse er gjort av en rekke honningprøver tatt rett fra tavlene hos birøktere på ulike steder i Norge (se bildet). Her er SEM påvist i honningprøver fra alle birøkterne som deltar. Det er påfallende at SEM finnes i lynghonning, men ikke i sommerhonning fra samme birøkter. Og at SEM ble funnet i prøver fra et stort geografisk område. Dette gjør det usannsynlig at SEM skyldes ulovlig antibiotikabruk.


Litteratur:

[1] Saari and Peltonen, “Novel Source of Semicarbazide.”

[2] Poucke et al., “Investigation into the Possible Natural Occurence of Semicarbazide in Macrobrachium Rosenbergii Prawns.”

[3] McCracken et al., “The Occurrence of Semicarbazide in the Meat and Shell of Bangladeshi Fresh-Water Shrimp.”

[4] Hoenicke et al., “Formation of Semicarbazide (SEM) in Food by Hypochlorite Treatment.”

[5] e.g. Noonan, Begley, and Diachenko, “Semicarbazide Formation in Flour and Bread.”

[6] Stadler et al., “Semicarbazide Is a Minor Thermal Decomposition Product of Azodicarbonamide Used in the Gaskets of Certain Food Jars.”

[7] e.g. Stadler et al., “Why Semicarbazide (SEM) Is Not an Appropriate Marker for the Usage of Nitrofurazone on Agricultural Animals.”

[8] Hoenicke et al., “Formation of Semicarbazide (SEM) in Food by Hypochlorite Treatment”; Bendall, “Semicarbazide Is Non-Specific as a Marker Metabolite to Reveal Nitrofurazone Abuse as It Can Form under Hofmann Conditions”; Stadler et al., “Why Semicarbazide (SEM) Is Not an Appropriate Marker for the Usage of Nitrofurazone on Agricultural Animals.”

[9] U, “COMMISSION REGULATION (EU) 2019/1871 of 7 November 2019 on Reference Points for Action for Non-Allowed Pharmacologically Active Subst A nces Present in Food of Animal Origin and Repealing Decision 2005/34/EC.” Colin Crews, “Potential Natural Sources of Semicarbazide in Honey,” Journal of Apicultural Research 53, no. 1 (January 1, 2014): 129–40

[10] L. Saari and K. Peltonen, “Novel Source of Semicarbazide: Levels of Semicarbazide in Cooked Crayfish Samples Determined by LC/MS/MS,” Food Additives and Contaminants 21, no. 9 (2004): 825–32

[11] Colin Crews, “Potential Natural Sources of Semicarbazide in Honey,” Journal of Apicultural Research 53, no. 1 (January 1, 2014): 129–40


AV LINN FENNA GROENEVELD,
PROSJEKTANSVARLIG

Viktig seier

En viktig seier er dratt i land ved at det fortsatt er krav om varmebehandling av bivoks.

Denne våren har sekretariatets Ole Auten, seniorrådgiver Bjørn Dahle og generalsekretær Camilla Larsen jobbet iherdig. Norge har tilpasset dyrehelseregelverket til EU, og i den forbindelse har det vært møtevirksomhet med embetsverket og utforming av flere høringssvar. Vi har greid å påvirke EUs krav og regelverk og fått det bedre tilpasset norske forhold.

De fleste landene i EU har mye mer sykdom på biene, og derfor er det ikke et generelt krav om varmebehandling av bivoks (autoklavering) i EU. Nytt regelverk uten autoklavering ville vært ødeleggende for helsen til våre norske bier, og vi er svært glad for å ha fått gjennomslag. Med fortsatt autoklavering kan vi ivareta den gode helsestatusen.

Vi kommer tilbake til hvordan endringene ellers får konsekvenser for deg som birøkter og for kompetansekurset (sertifisering).

Du kan lese våre høringssvar i denne og andre saker her: Se høringssvar gitt fra Norges Birøkterlag

Mer om Lover og regler