næringsbirøkt Arkiver - Norges Birøkterlag

Honningforfalskning – kampen skjerpes

Nyheter 18. feb 25

Honningforfalskning har vi hørt om lenge. Tiltak gjøres, men det monner ikke. Nytt er at denne alvorlige situasjonen setter fart på myndighetene. Ragna Ribe Jørgensen, faglig rådgiver ByBi og honningsensoriker gir her et bakteppe og oppdatering på tiltakene mot honningforfalskning.

Av Ragna Ribe Jørgensen, ByBi faglig rådgiver, honningsensoriker

Vi leser i sosiale medier om global honey collaps, end of professional beekeeping, dramatic loss of food security – alt grunnet en enorm mengde billig forfalsket «honning» på verdensmarkedet.

Honningforfalskning har vi hørt om lenge. Tiltak gjøres, men det monner ikke. Nytt er at denne alvorlige situasjonen setter fart på myndighetene. EU-kommisjonen vedtok i 2023 å etablere en honningplattform. Dette forteller Ole Kilpinen og Rune Havgaard Sørensen i danske Biavlerforeningen i et webinar nylig (alle lenker er samlet i en digital utgave av artikkelen, norbi. Kilpinen er en av 39 eksperter fra 16 ulike EU-land som deltar i plattformen. Ekspertene skal utarbeide anbefalinger rundt en overordnet felles strategi mot honningforfalskning. Norge er inkludert i denne prosessen.

Dette EU-programmet er konsekvensen av en studie fra 2021/22 igangsatt av EU-kommisjonen, From the Hive, hvor importhonninger til EU fra 20 ulike land ble sjekket for sukkerforfalskning. Hele 46% var ikke i overensstemmelse med honningstandarden. Kina er største eksportør til EU. 66 av 89 honninger fra Kina var suspekte.

Juks med honning er så lukrativt at honning er av de mest forfalskede matvarer i verden, sammen med alkohol, fisk og melkeprodukter.

NÆRINGSRØKTERENS ØKONOMI ØDELEGGES

EU er den nest største honningimportør i verden, noe som gjør EU svært interessant for svindlerne. Dette bekymrer Bernhard Heuvel, presidenten i European Professional Beekeepers Association. I et webinar fra september 2024 forteller han at han tidlig i 2024 tok reisebaggen fatt og besøkte mange EU-land for å selv finne ut av alvoret i situasjonen. Overalt fant han butikker fulle av billig honning. The honeymarked had broken down, forteller han. Og slik hadde det vært siden 2021 da USA, verdens største honningimportør, innførte en antidumpingavgift som tredoblet prisen på honning fra Kina. Svindlerne snudde seg mot EU, konsekvens ble store mengder av billig juksehonning som flommet inn over EU-markedet.

EUs næringsrøktere må konkurrere mot dette billige importerte sukkerprodukt, Havgaard Sørensen viser til honning fra Kina med en snittpris inn til EU på 1.39 euro/kg. Og Heuvel forteller om priser i butikk helt ned mot 4 euro/kg. Røkteren får bare smuler, summer det er umulig å produsere honning for. Heuvel møtte mange næringsrøktere på sin vei som fortalte at de ikke fikk levert honningen sin. Flere hadde lagt ned virksomheten, i enkelte land hadde hele 75% av dem forsvunnet. Copa cogeca, EUs ledende landbruksorganisasjon, anslår et tap på 5 millioner kuber om prisfallet fortsetter. Dette er 25% av totalen (2023).

Vi er svært heldige her i Norge. Priser i butikkhyllene for utenlandsk honning er rundt 200 kr/kg, og for norsk rundt 250 Kr/kg, altså skyhøye i forhold til EU-tallene. Norge er imidlertid del av EUs marked og vår politikk rundt bier og honning følger til stor del EUs. Det finnes de som tror vi lever i en boble som kan sprekke.

Honning fikk en global beskyttelse i 1981 med inkludering i Codex alimenarius. Her står det at honning skapes mellom plante (nektar og honningdugg) og bie, ingen stoffer skal fjernes, ingen skal tilsettes. Honning består fra naturens side av sukkerstoffer, pollen, organiske syrer, mineraler, vitaminer, sopp og gjær, samt aktive bakterier og enzymer mm. Både produksjonsprosessen og sammensetningen er særegen og unik – og beskyttet.

JUKS I ALLE LEDD

Å beskrive sitasjonen rundt honningforfalskning og avsløringsprosess er ikke lett, jeg gir likevel et kjapt overblikk for å gi et inntrykk av kompleksiteten. Forfalskning betyr en intensjonell handling som kan skje i alle ledd av prosessen fra kube til glass: høste uferdig honning (ikke forseglet og meget fuktig, tidlig i bienes prosess) og ettertørke, sukkerfôring i sommersesong, rester fra medisinering av biene eller fra pesticider og antibiotika, tilføring av sukkerlake og fargestoffer, oppvarming og filtrering i Etterbehandling, botanisk og geografisk feilmerking, dokumentforfalskning etc.

ANALYSER OG DATABASER

En velkjent juksemetode er å tilføre honningen sukkerlake fra ulike kilder som rørsukker, mais, sukkerroer, korn eller ris. Denne sukkersirupen har lite til felles med honning, noe juksemakerne søker å skjule ved å tilføre stoffer som naturlig finnes i honning, som pollen, fargestoffer og proteiner.

Analysemetoden EA-IRMS detekterer fremmede sukkerstoffer i honning. Man skulle tro at dette løste problemet. Men absolutt ikke. Gevinst-sultne svindlere holder seg oppdatert på avsløringsmetoder og søker stadig nye – dette er et kappløp hvor juksemakerne ligger foran til enhver tid. Det dukket etter hvert opp sukkerjuks som ikke ble oppdaget gjennom EA-IRMS. Heuvel viser til at “ . . . bacteria can be genetically programmed to make any sugar profile you want“. Dermed slipper mye sukkerjuks gjennom. For rundt 10 år siden, forteller Kilpinen, begynte laboratorier å anvende NMR på honning, en velkjent screeningmetode som viser honningens totale molekylære sammensetning.

NMR sier mye om honning, men er mindre følsom for forfalskning. En annen screeningmetode adresserte problemet, LC-HRMS. Men denne er mulig for følsom. Denne detekterer svært små mengder av fremmedstoffer, og kan dermed gi resultater som benevnes false-positiv, dvs indikering av juks selv om det ikke forekommer. Særlig for oss nordlige land hvor nødfôring trengs, kan dette være et problem. Tross strenge prosedyrer og gode intensjoner, sier Kilpinen, er det å forvente at noe sukkerfôrrester alltid vil finnes i vår honning. Oppkjøpere vil da velge andre leverandører.

Kvalitetssjef i Honningcentralen, Oksana Bekkevold, forteller at de sender honning, både norsk og importert, til QSI i Bremen, det ledende analyselaboratoriet i Europa på honning. Ved funn bruker de Eurofins eller Intertek for verifisering av resultater.

DNA-barcoding er også en del av de analysene som utføres. I et halvårs tid har det vært mye snakk metabarcoding via det estiske laboratoriet Celvia (Mda-test.com). Gjennom metabarcoding blir all DNA i en honningprøve avlest mot en enorm database. Honning inneholder en mengde DNA fra mange forskjellige arter: fra planter selvfølgelig, fra bakterier, sopp og gjær, fra bierelaterte virus og patogener, fra biene selv, og faktisk også fra birøkteren – DNA smitter lett. Komposisjon av DNA i en honninganalyse er dermed sterk indikator på om testen kommer fra honning eller ei.

Dette omtales av både Heuvel og Kilpinen som interessant, dataene gir nyttig informasjon i en referansedatabase. Heuvel dro innom Estland på sin rundtur. Han hadde med 30 EU-honninger som ble analysert av Celvia. Resultatet var at 80% sannsynligvis forfalsket. Dette er kriminalitet, understreker Heuvel, og vil sende resultatene til Europol og Interpol.

TROPPENE SAMLES

Laboratoriene og analysemetodene er altså mange, noen detekterer noe og andre annet. Laboratoriene er private aktører, med hver sine metoder og prosedyrer som stemmer med deres forretningsstrategi. De bygger opp egne databaser med analyseresultater fra både autentiske honninger så vel som fra forfalskede og antatt forfalskede. Situasjonen er som vi forstår uoversiktlig og lite rasjonell og funksjonell. Gjennom EUs honningplattform vil dette bli adressert og det vil komme anbefalinger for en strategi rundt prosedyrer og metoder, rundt honningdirektivet inkl. sporbarhet og kvalitetsparametere, samt rundt etablering av et felles referanselaboratorium for EU.

I det danske webinaret oppsummeres elementene i den nye samlede strategien i et diagram. Honningplattformen søker å etablere et finmasket nett som forfalsket honning ikke slipper gjennom.

• Ekspertvurderinger vil det være behov for, pga kompleksitet og informasjonsmengde.
• Havgaard Sørensen forteller at i november 2024 ble nye regler etablert som setter krav til at land som eksporterer til EU må få godkjenning, og virksomheter som søker å selge til EU må være registrert.
• Sporbarhet – nye merkeregler er allerede vedtatt, der luftige beskrivelser som «. . . fra land i og utenfor EU» etc blir mer presise, med merking av opprinnelsesland. Dette implementeres innen juni 2026. Ønsket er at sporbarheten ikke stopper her, den må føres hele veien til birøkteren; “fra biavler til hylde“.

«honey should be able to be traced back to the beekeeper, to the botanical floral source from which the bees gathered the nectar, and to the geographic location of the apiary.” Apimondia statement on fraud, s. 13.

HVA KAN VI GJØRE?

Situasjonen er altså svært dramatisk og må endres for å trygge røkternæringen. Men vi forstår at nå samles fokus, krefter og ressurser. “We can do it“, oppfordrer Heuvel, “don`t give up“. Copa Cogecas målanbefaling er motiverende: “0% adulterated honey on the EU marked by 2030”. Er dette mulig? Vel, om vi alle bretter opp ermene og gjør det vi kan – så kanskje.

I Norge er det ikke mye forfalsket honning i omløp, og med de nye merkereglene lukes vel enda litt ut. Likevel, vi er integrert del av EUs marked og må vi være føre-var. Dessuten er tiden overmoden til å hjelpe nordmenn til å finne frem til den norske honningen. Mer enn halvparten av nordmenn velger utenlandsk honning i butikkene selv om de ønsker å kjøpe norsk – trist! Folkeopplysning og forbrukermakt er vesentlig, og her trengs vi røktere. Vi må holde oss oppdaterte og bruke hver anledning til å spre informasjon.

Butikkene, store som små, er viktige: de fleste kan svært lite om honning. De har stor påvirkningskraft, men trenger informasjon. Vi leser ofte på honningetiketter slikt som “ekte” og “rå“, “naturlig“ og “organisk“. Forhandleren vinner kanskje på kort sikt, men slike ord gir inntrykk av at annen honning er uekte og behandlet, unaturlig og uorganisk, noe som skader folks tillit til honning generelt. Likeså med feil botanisk opprinnelse, noe som også er beskrevet som forfalskning. Er du ikke helt sikker på at det er for eksempel lindehonning du har, så skriv heller Honning med innslag av lind.

Ikke konkurrer på pris! Ta godt betalt for honningen din. Dette gjelder især oss hobbyrøktere. Pris er ofte ikke så viktig for oss, men presses prisen ned så vil våre viktige næringsrøktere lide.

Og sommerfôring NB! Bekkevold forteller at deres kontrollrutiner gjør dem trygge på at HCs importerte honning er uforfalsket. Hun sier det forekommer funn av bifôr i norsk honning og sannsynligheten er høy for at årsaken er fôringsbehov mellom trekk. Bruk honning til nødfôr i sommersesongen, anbefaler Bekkevold. Det er også viktig å fjerne vinterfôr-tavler på våren før første skattekasse settes på.

Birøktere og honningentusiaster over hele verden står nå sammen om å bekjempe svindlere som jukser med vårt fabelaktige produkt – til støtte for bier og birøktere, for matsikkerhet og folkehelse, for pollinering, biomangfold og planetens stabilitet.

Lenker:

15.1.2025 Webinar fra Danmarks Biavlerforening v/Ole Kilpinen og Rune Havgaard Sørensen: https://www.youtube.com/watch?v=pHuL6oOldXw

September 2024, Bernhard Heuvel webinar: https://www.youtube.com/watch?v=GMNSzISHDNA&t=44s

2023, Copa cogecas kampanje mot honningforfalskning https://www.youtube.com/watch?v=Vkic6_Ivr_E

Kilder:

https://foodsafetytech.com/column/why-is-honey-fraud-such-a-problem/ Source: Decernis Food Fraud Database
08.10.2024: EU-kommisjonen. Honey Market Presentation https://agriculture.ec.europa.eu/document/download/c04a9774-5ba3-41f5-b256-08396b2888ec_en?filename=market-presentation-honey_autumn2024_en.pdf
Mars 2023. Om From the hive: https://joint-research-centre.ec.europa.eu/jrc-news-and-updates/food-fraud-how-genuine-your-honey-2023-03-23_en
https://cleanupthehoneymarket.com

Jordbruksforhandlinger 2025

Birøkt og samfunnet 06. feb 25

Nyheter 06. feb 25

Norges Birøkterlags innspill til jordbruksforhandlingene 2025.

Hovedmålsetting:

Opprettholde og utvikle birøkt i hele Norge – for dagens og fremtidens birøktere

Derav:

• Sørge for økt etterspørsel av produktene som honningbiene produserer
• Bidra til økt verdiskapning og matsikkerhet gjennom våre pollineringstjenester

Tiltak i prioritert rekkefølge:

Videreføring og styrking av merkevarenøytral markedsføring (MatPrat), fra 1,5 mill NOK til 3 mill NOK
Produksjonstilskudd for bifolktilskudd (kr. 1059)– konsumprisjustering
Rådgivningstjeneste for bihelse
Avløsertilskudd over 99 bifolk á kr. 200,-/bifolk

Tillitsvalgte fremmer innspillene

Det er Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag som fremmer birøkternes krav inn i jordbruksforhandlingene, og vi oppfordrer til bred front slik at lokallag møter bondelagene. 3. februar ble det holdt webinar for tillitsvalgte i Norges Birøkterlag med oppfordring om å fremme birøkternes krav på bondelagenes møter i tiden framover. Fra sentralt hold blir det møter med Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag.

NM i Honning 2024

Birøkt og samfunnet 26. jan 25

Nyheter 26. jan 25

NM i Honning 2024. 199 produkter har deltatt i til sammen 12 ulike kategorier. 43 av disse gikk videre til finalen. Nå er endelig vinnerlisten klar.

-Norsk honning er av høy kvalitet, så det har vært en intens jobb for dommerne å kåre de endelige vinnerne, sier prosjektleder Mariel Bull i HANEN. 199 produkter har deltatt i til sammen 12 ulike kategorier. 43 av disse gikk videre til finalen. Nå er endelig vinnerlisten klar: https://honninglandet.no/nyheter/nm-i-honning/

-Vi har også i år hatt med oss mange dyktige og faglig sterke dommere som har duftet og smakt seg gjennom et stort mangfold av honning fra hele landet, forteller Bull. – Da NM i Honning ble arrangert første gang i 2017 var det kun kategoriene flytende og rørt som ble bedømt. At det i dag konkurreres i hele tolv ulike kategorier, sier noe om hvilken fantastisk utvikling norsk honning har hatt på kun få år.

– NM i Honning er et flott utstillingsvindu for mangfoldet av norsk honning. Her løftes de unike smakene frem, dette er til inspirasjon for våre nær 4000 birøktere, og det gir forbrukerne mye mer å velge i, sier Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag.

-Vi håper NM kan bidra til å heve folks bevissthet rundt hvilken fantastisk spennende smaksetter norsk, ren honning er!

– Et av hovedmålene med NM i Honning er å skape større kunnskap og interesse hos den norske forbruker slik at nordmenn bruker mer honning både i og til mat, uttaler daglig leder i Næringsorganisasjonen HANEN, Bernt Bucher Johannessen.

Hovedbedømmingen har foregått av en uavhengig jury med kompetanse innen ulike sider av norsk mat- og drikkebransje. Dommerpanelet har blant annet bestått av kjøkkensjef på Slottet, Nicolai Lundsgaard, Eivind Haalien, som er ansvarlig for lokalmat og spesialiteter i NorgesGruppen, og fagutdannede honningsensorikere fra HonningHub.

Selve arrangementsstyret har bestått av HANEN, ByBi og Norges Birøkterlag.

Nedenfor er prisvinnere i NM i Honning 2024. I tillegg kommer de regionale vinnerne:

Sørlandet: Sommerhonning fra Bygda, fra HonningMoen (Flerblomstret flytende),
Østlandet: Geitmyra flerblomstret, Geitmyra andelsbirøkterlag (Flerblomstret flytende)
Vestlandet: Sommerhonning fra Dronningbien (Flerblomstret flytende)
Innlandet: Honningdugg Rørt, fra Vestbi AS, (Andre sortshonninger)
Trøndelag: Flerblomstret rørt, fra Leksvikhonning (Flerblomstret rørt)
Nord-Norge: Kystdronning, fra Rakel-Eline Heen (Flerblomstret rørt)
Storskalaprodusent: Sommerhonning fra Bygda, fra HonningMoen (Flerblomstret flytende)

Vinneroversikt NM i Honning 2024 Last ned

Birøkter Inge Moen i Sætrehonning fortalte om sin honning på TV2 God morgen Norge. — Sætrehonning fortalte om sin honning på TV2 God morgen Norge.

NM i Honning på TV2 God morgen Norge, muntert med birøktere, dommere og arrangører på kjøkkenet — Sætrehonning fortalte om sin honning på TV2 God morgen Norge.

Eva Marie fekk ein ny kvardag med mentor

Birøkt 22. nov 24

Nyheter 22. nov 24

Eva Marie Uthus har hatt Vivian Stølen som mentor i birøkt. Det har gitt lettare og tryggare start. Temaet er mentorordninga i landbruket.

Tekst og foto: Knut Sigurd Haugå, Norsk Landbruksrådgivning SA.

Eva Marie Uthus var busett i Arendal, og hadde odel til småbruk i Selbu i Trøndelag. Bruket var ikkje så stort, så Eva Marie var i tenkeboksen om kva det var aktuelt å satse på bruket ho skulle overta. Det låg ikkje til rette for stor drift med til dømes husdyrproduksjon med så avgrensa areal. Ho fatta interesse for birøkt og meldte seg på grunnkurs i birøkt i Grimstad, i regi av Sand birøkterlag.

Vivian Stølen var kursleiar. Saman med mannen har ho drive med birøkt i lang tid. Som pensjonist har ho god tid til å ta med folk i bigarden. Eva Marie viste stor interesse for birøkt så Vivian foreslo at dei søkte om å bli med i Mentorordninga i landbruket.

La ein plan for året

Eva Marie og Vivian søkte og blei med i med i mentorordninga i 2024. Tidleg på året la dei ein plan for kva dei skulle ha som tema gjennom året. Eva Marie skreiv ned kva ho hadde bruk for hjelp til. Vivian supplerte med kva ho meinte var viktig. Tema varierte frå fôring av biene, korleis hauste honning og honningbehandling, til kva ei godt slyngerom er.

Sidan Vivian og Eva Marie budde berre 2-3 mil frå kvarandre før Eva Marie flytta, var det enkelt å få til fysiske treff. Det vart mange treff i løpet av vår, sommar og tidleg haust i 2024. Mange telefonsamtalar vart det og i løpet av året. Dei fysiske treffa fungerte best.

– Det er ikkje så lett å stå med mobilen nedi kuba seier Vivian.

Lettare og tryggare start

For Eva Marie har mentorordninga med Vivian sitt bidrag som mentor, medført at det var lettare å starte opp.

– Du føler deg tryggare når du har ein mentor, seier ho. Eva Marie har no seks kuber som var med på flyttelasset til Trøndelag i haust. Ho har god hjelp av mannen i heimen når det er tunge løft som for eksempel skattekasser som skal løftast, men Vivian har vore den viktigaste «hjelparen» på kunnskapssida.

Det er litt usikkert kor stor drift det vert på garden i Selbu, kanskje 25 kuber er realistisk? På sikt kan dronningavl og være aktuelt å satse på, men først må ting falle på plass etter flytting.

Veldig godt nøgd

– Kan eg få Vivian som mentor ein gong til dersom eg vil satse på dronningavl? spør ho og seier på den måten at ho er veldig godt nøgd med Vivian som mentor.

Det har blitt ein ny kvardag for Eva Marie etter flytting og ny jobb, men at biene vil være ein del av drifta på garden i åra som kjem er sikkert.

Er du interessert i å få mentor eller være mentor, finn du meir info på nlr.no/mentor

Apimondia – bli med på eventyret!

Birøkt og samfunnet 19. mar 24

Nyheter 19. mar 24

23.-27. september 2025 arrangeres den globale birøkterkongressen i København med inntil 10.000 deltakere. Se bilder fra de to foregående Apimondia-kongressene.

Til Apimondia i København 2025 kommer birøktere fra hele Norge, Danmark og Sverige, og tradisjonsrike birøkternasjoner som Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike. Birøktere vil finne veien fra USA, Australia, Spania, Portugal, Tyrkia, og ikke minst de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Ukraina vil være der, Romania, Ungarn, og flere Sør-Amerikanske land som er blant de største honningprodusentene i verden, sammen med flere afrikanske og asiatiske nasjoner, samt Midt-Østen.

Det er vanskelig å beskrive Apimondia for en som ikke har opplevd det. En fargerik, glad og hyggelig opplevelse, der du kan prate birøkt med folk fra hele verden. Om du ikke snakker mange språk så klarer en alltids å få kontakt, for alle er birøktere har noe til felles! Her er bildene som sier mer enn ord – fra de to foregående kongressene.

Glimt fra Apimondia 2022 i Istanbul, Tyrkia:

Brødrene Lyson produserer slynger og annet utstyr

Glimt fra Apimondia 2023, Santiago de Chile:

Vil du være med å bringe Norges Birøkterlag videre?

Birøkt og samfunnet 09. jan 23

Norges Birøkterlags valgnemnd har en viktig jobb for lagsdemokratiet. De skal foreslå kandidater til et hovedstyre som oppfyller mange ulike krav og ønsker. Kjønn, distrikter, driftsformer, hobby, næring, alder og en rekke andre kriterier. I disse dager foreslår landets fylkesledere kandidater og valgnemnda starter arbeidet med å legge brikkene i pusle-spillet. Kandidater legges fram for årsmøtet 25. mars.

– Et hovedstyre i en organisasjon med 4 500 medlemmer skal sørge for stabil retning, men også være åpne for nye ideer og å utnytte de mulighetene som finnes for alle typer medlemmer, sier valgnemndas leder Paul Gjervan.

Han vil gjerne at også du som enkeltmedlem har anledning til å foreslå deg selv eller noen du mener vil bringe Norges Birøkterlag videre i utviklingen. – Vi skal levere vår innstilling i løpet av januar, og derfor vil vi gjerne høre fra deg som har noe på hjertet ganske fort, sier han. Send gjerne din kandidat direkte til ham på epost paul.gjervan@saksvik.no. Det er viktig at du sender med en god begrunnelse for forslaget. Vi trenger også kandidater som ikke er «kjendiser» i systemet. Det finnes mange ressurspersoner her ute, legger han til.

Bikuber blir stjålet

Birøkt 24. jun 22

Birøkt og samfunnet 24. jun 22

Nyheter 24. jun 22

Birøkter Hjalmar Egeli i Horten ble frastjålet 22 bifolk 18. eller 19. juni. I mai ble 18 bifolk tatt fra en bigård på Klemetsrud. Vi kjenner også til et par andre tilfeller i år. Det er absolutt ikke greit at folk stjeler bier.

Birøkter Hjalmar Egeli i Horten ble frastjålet 22 bifolk 18. eller 19. juni. I mai ble 18 bifolk tatt fra en bigård på Klemetsrud. Vi kjenner også til et par andre tilfeller i år. Det er absolutt ikke greit at folk stjeler bier. Vi ønsker at alle som opplever dette melder saken til politiet og også gir beskjed til birøkterlaget lokalt og sentralt post@norbi.no

Råd for å sikre bigård

Som tidligere omtalt både i Birøkteren og i nyhetsbrev: det er flere tiltak du kan gjøre for å redusere risiko, snakk med forsikringsselskapet, velg bigårdsplassering med omhu, og ta bilder og merk utstyret ditt for dokumentasjon. Se mer her og sjekk hele listen bl.a. med lenker til leverandører på medlemssidene

Kort spørreundersøkelse

For å gjøre gode prioriteringer fremover ønsker Norges Birøkterlag å vite litt mer om denne typen kriminalitet, og hvor ofte det forekommer. Vi har derfor laget en spørreundersøkelse som det tar 1 minutt å svare på. Vi ønsker at så mange birøktere som mulig svarer på undersøkelsen som er anonym:

SVAR PÅ 3 SPØRSMÅL

Tusen takk for at du svarer på undersøkelsen!

Profftanker med Vivian Stølen

Birøkt 03. jun 22

Nyheter 03. jun 22

- Du som er birøkter, neste gang arrangerer noe på et hotell, bestiller konfirmasjonsmiddag eller lignende: gi kokken en utfordring. Be om at kokken bruker norsk honning i maten, og annen kortreist mat. Gjerne både i forrett, hovedrett og dessert. Dette gir tre ting, som et kinderegg: en praktisk måte å sette søkelyset på råvaren vår, inspirasjon til kokken og nye smaksopplevelser for gjestene. Dette er oppfordringen fra Vivian Stølen.

Vivian Stølen, Grimstad, 67 år, har 80 bifolk sammen med mannen (tidligere 300).

Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

Bra om folk spiser mer honning

Om vi får folk i Norge til å spise mer honning, da kan vi ha det bra som birøktere også om 10 år.

Utfordre en kokk!

Vivian har en enkel men effektiv metode for å vinne nye kunder over til honningen: – Du som er birøkter, neste gang arrangerer noe på et hotell, bestiller konfirmasjonsmiddag eller lignende: gi kokken en utfordring. Be om at kokken bruker norsk honning i maten, og annen kortreist mat. Gjerne både i forrett, hovedrett og dessert. Dette gir tre ting, som et kinderegg: en praktisk måte å sette søkelyset på råvaren vår, inspirasjon til kokken og nye smaksopplevelser for gjestene.

Flytende honningen en trend

I vårt område er det mulig å høste skogsbærhonning, sier Vivian i Grimstad. Blåbæra blomstrer allerede i april her. Jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det kan bli mulig å få tak i den. En må jo ha sterke kuber tidlig, gjerne slik at bifolket står på 2-3 kasser. Skal vi kanskje vandre på pollentrekk i mars-april ned til kysten, der selje og andre tidlige planter blomstrer først. Så skiller det en uke eller to innover i landet, oppover i skogen der blåbæra er. Et annet alternativ er å slå sammen to kuber? Ta vare på dronningene som blir tatt ut, de kan bli ekstra bifolk eller reservedronninger til senere. – Jeg tror vi må utvikle og teste nye driftsteknikker for å lykkes med sortshonningen, sier Vivian.

Jeg veldig fascinert av insekter generelt, og at det i det hele tatt går an å røkte de, slik vi gjør med honningbiene. Å kunne lese på bisamfunnet som ett individ, det blir jeg ikke lei.
Vivian Stølen

Ansvar for insektene

Jeg og mannen min har erfart selv at vi får mer honning per kube, når vi reduserer antallet kuber f.eks. fra 20 til 10 i én bigård. Hvordan vet vi om de 20 kubene påvirker andre insekter? Jeg ønsker å vite mer sikkert hvordan birøkt skal kunne drives bærekraftig, og ønsker det nye prosjektet til Norges Birøkterlag velkommen.

For egen del er jeg endelig pensjonist og kan fokusere på det som er gøy! Så min utfordring til meg sjøl nå er inseminering av dronninger. Jeg har holdt på med det tidligere, men har hatt en pause på 10-15 år. Vi har buckfast, og med inseminering kan vi velge farslinjen, lage nye kombinasjoner, og kunne velge nye dronninger ut fra det.
Ellers er jeg veldig fascinert av insekter generelt, og at det i det hele tatt går an å røkte de, slik vi gjør med honningbiene. Å kunne lese på bisamfunnet som ett individ, det blir jeg ikke lei.

Og etter 40 år er Vivian Stølen heller ikke utlært, sier hun.

En kortere versjon av Profftanker med Vivian Stølen står i Birøkteren nr. 5  (juni) 2022.

Profftanker med Eilif Ramberg

Birøkt 26. apr 22

- Håper at birøkt er mye det samme om 10 år, og at vi klarer å drifte med de forholdene vi har og ha mulighet til lønnsom birøkt, med lite sykdomspress på biene, og med naturen vår, sier Eilif, som er i oppbyggingfase.

Andre birøkter ut i serien «Profftanker» er Eilif Ramberg
Alder: 39 år
Hvor: Steinkjer
Birøkt: Honningprodusent, 100 bifolk – er i oppbyggingsfase.

Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

Vi som birøktere har en kjempejobb å gjøre for å bli mer synlige i landbruket. Vi er usynlig i dag!
Eilif Ramberg

Uro kan ødelegge

Håper at birøkt er mye det samme om 10 år, og at vi klarer å drifte med de forholdene vi har og ha mulighet til lønnsom birøkt, med lite sykdomspress på biene, og med naturen vår, sier Eilif, som er i oppbyggingfase. Uro blant birøkterne kan føre til at vi ødelegger for oss selv, resultatet kan bli danske tilstander med dumpingpriser på honning.

Den krema honningen opp på pallen igjen

Vi er i et generasjonsskifte av honningspisere. Den eldre generasjon bruker honning på skiva og tar ei skje hver morgen. For de unge er det enkelt å klemme på flaska, og den flytende honningen har sin plass, men vi må også løfte den norske krema honningen tilbake på plass.
-Jeg har hatt med folk i butikken som peker på boksen og tror den inneholder en sukkerblanding, sier han. Vi må få forbrukeren til å forstå verdien av den norske honningen igjen, og for å få det til, trengs kunnskap om hva honning er. Jeg tror opplysningskontorordning kan være god hjelp, for å markedsføre norsk honning generelt.

Pollinering et argument for å velge norsk. For noen kundesegmenter teller det at man hjelper norsk landbruk og matproduksjon når en kjøper norsk honning.

Fascinert av faunaen

Etter at jeg ble birøkter for 5 år siden har jeg blitt mer oppmerksom på blomstringstid. Der jeg bor er det 2 mil ned til sentrum. Vårutviklingen hos meg ligger én uke etter, det er utrolig mye som skiller på den vesle avstanden. Birøkteren på Steinkjer er ikke blitt bekymra for klimaendringene ennå, men registrerer rare fenomén, som vinteren 2021 da de hadde 14 dager med 10-12 plussgrader i januar. Da var han på plass og etterfora, og det gikk bra.

Er i oppbyggingsfase

Jeg bygger meg opp som birøkter nå og produserer avleggere for egne bigårder. Jeg kjøpte nye bifolk i 2021, og avlet fram nye dronninger av de. Jeg gikk fra 40 til 100 kuber i fjor, og skal lage 30-50 nye i år. Så har han produksjonslokale, og ny helautomatisk slyngelinje fra Swienty, dette er mitt fokus i år.
Jeg leter stadig etter forbedringer med tankanlegg, lagringsmuligheter, og ønsker meg mer informasjon om hjelpemidler for HMS, løft, frakt fra A til B, og effektivisering av drift.

Ellers mener jeg vi som birøktere har en kjempejobb å gjøre for å bli mer synlige i landbruket. Vi er usynlig i dag! Vi bør markere oss ovenfor bondelaget og småbrukarlaget som sitter med mye påvirkningskraft ovenfor myndighetene. Yrkesbirøkterne er viktig for landbruket, og vi må vise hvorfor.

En kortere versjon av Profftanker med Eilif Ramberg er å finne i mainummeret av medlemsbladet Birøkteren,4/2022. 
På bildet: Birøkter Eilif Ramberg(foto: privat).

Profftanker med Stig Rune Sagberg

Birøkt 31. mar 22

Birøkt og samfunnet 31. mar 22

Blant medlemmene våre finnes det noen hundre personer som tar birøkten med større alvor. Her gjøres investeringer, det tas risiko. Hvordan tenker de proffe birøkterne? lurte vi. Så vi har pratet med noen, og stilt fire spørsmål.

Førstemann ut i Profftanker er Stig Rune Sagberg.
Navn: Stig Rune Sagberg
Alder: 58 år
Hvor: Stange på Hedmarken
Birøkt: Trappet litt ned, nå 200 bifolk.

Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg.
Stig Rune Sagberg

Hvordan tror du livet som birøkter er om 10 år – i 2032?
Hva tror du skal til for å selge mer norsk honning?
Hvordan ser du på naturen, med tanke på birøkt?
Hva er dine viktigste fokusområder i nærmeste framtid?

I 2032

-Om 10 år har jeg nok fortsatt bier, om helsa holder. Men det blir ikke enklere å være birøkter, sier Stig-Rune, som har vært birøkter på heltid i nær 50 år, hvorav 25 år på heltid. – Trolig vil både sykdomssituasjonen med økende virusproblemer, og klimaendringene gi oss større utfordringer.

Markedsføring må til

-Det var en periode lite tilgang på norsk honning, og da fikk importhonningen innpass. Det er bra at Honningcentralen har hånd om det, men jeg ser at det er vanskelig å løfte salget av den norske honningen etter dette, sier birøkteren, som mener vi må fortelle folk om betydningen av norsk matproduksjon, og at det behøves nok bier til å pollinere. I Norge trenger vi økt matproduksjon for å bli mer selvforsynt.

Vi kan også fortelle mer om floraen vår som gir honningen spesielle smaker. Honning er veldig mangfoldig, det merker jeg veldig godt, sier Stig-Rune, som har bigårder innenfor et område på 2,5 mil, og slynger honningen plass for plass. Han smaker seg fra plass til plass, gjennom bringebær, løvetannhonning, tyttebærlyng og honningdugg-trekk, som kan variere veldig i smak og farge.

Ellers bør vi nok ha en offensiv for å heve kvaliteten på honningen. Det selges både kornet honning og honning med for høy vannprosent der ute. De lokale birøkterlagene bør hjelpe til med å lære bort dette håndverket. Honning med dårlig kvalitet er dårlig markedsføring, og en svært stor del av norsk honning selges direkte.

Klimaendringene skjer fort

Som birøkter er jeg veldig opptatt av naturen, og den har tidligere tilpasset seg klimaet over lang tid. Nå skjer utviklinga så fort! Det er mer vind, det stresser biene. Våren kommer tidligere og tidligere. Tidlig yngling er ikke bra, det gir mer varroa, det sliter på vinterbiene som må hente vatn og ikke rekker tilbake inn i kuben – vi finner de i snøen foran kuben. Sen vår gir best utvikling. Blåbærblomstringa kommer tidligere, den har lett for å fryse og da mister vi et viktig stimuleringstrekk. Villbringen er utsatt for vær. Ved barfrost tørker stenglene ut av sola, de mangler fukt i stengelen. I tidligere tiders snørike vintre hadde vi ikke dette problemet.

Men mildere klima er også positivt, ved at vi får 3-4 uker mer høst. Det er lettere å fôre inn biene i september.

Mine fokusområder

Jeg prøver alltid å drive kvalitetsbirøkt og optimalisere, sier Sagberg. Jeg har fokus på gode dronninger, som jeg bytter i snitt etter 2 år. De som viser seg dårlige etter 1 år byttes. De gode kan vare i 3 somre. Vurderingen gjør jeg mest på mengden yngel, jeg vil ha stor yngelproduksjon. Jeg fordeler også alderen i en bigård, jeg bytter ikke alle dronningene samtidig, jeg tror det er bedre å ha ulik alder.

For å holde middtrykket nede, behandler jeg med oksalsyre på høsten, og så prøver jeg å få til droneskjæring, selv om det er mye jobb. Jeg ser at det har effekt.

Jeg står for det grundige birøkterfaglige, og er ikke så opptatt av tekniske løsninger med slyngelinjer og sånt. Min erfaring er at god birøkt kaster bra av seg, sier Stig Rune.

En kortere versjon av Profftanker med Stig Rune Sagberg er å finne i aprilnummeret av medlemsbladet Birøkteren,3/2022. 
På bildet: Stig Rune ved noen av sine "høyhus"(foto: privat).

Fagutvikling til næringsbirøktere

Birøkt 11. okt 21

Kurs og arrangementer 11. okt 21

Norges Birøkterlag tilbyr fagsamlinger og studieturer. Disse er til inspirasjon og kunnskapspåfyll for deg som fortsatt skal ha birøkt som næringsvei de neste årene, og som i dag har minimum 25 bifolk.

Norges Birøkterlag arrangerer samlinger og studieturer. Arrangementene planlegges etter innspill og ønsker vi har fått fra birøktere, og skal gi inspirasjon og fagutvikling til næringsbirøktere med 25 bifolk eller fler. Vi vil streve etter å «spisse» temaet på studieturer og fagdager for å kunne gå litt i dybden.
Samlingene planlegges med en egenandel.
Det er begrenset antall deltakere og først til mølla, så vær rask med å melde deg på når invitasjonene legges ut.

Programskisse 2021/2022:

Driftsteknikk:

Bedriftsbesøk til Honningfabrikken, november 2021 – klikk her for å laste ned invitasjon, PDF

Bedriftsbesøk til familien Treldal, desember 2021 – klikk her for å laste ned invitasjon, PDF

Studietur til Tyskland, mars/april 2022 (sammen med avl)

Studietur, utlandet, høsten 2022

Avl og dronningproduksjon:

Fagdag februar/mars 2022

Studietur til Tyskland, mars/april 2022

Insemineringskurs for 1-2 personer, Polen, sommeren 2022

Pollen og propolis:

Studietur til utlandet, juni 2022

Videre planlegges det fagsamlinger i 2023. I tillegg til de ovennevnte, vil produksjon av sortshonninger, avleggerproduksjon og økonomi være aktuelle temaer.

Påmelding:

Du melder deg på via nettsiden, se Kurs- og aktivitetskalender, og gå inn på fylket ditt i den blå firkanten https://norbi.no/kurs/