honning Arkiver - Norges Birøkterlag

Apimondia – bli med på eventyret!

Nyheter 19. mar 24

23.-27. september 2025 arrangeres den globale birøkterkongressen i København med inntil 10.000 deltakere. Se bilder fra de to foregående Apimondia-kongressene.

Til Apimondia i København 2025 kommer birøktere fra hele Norge, Danmark og Sverige, og tradisjonsrike birøkternasjoner som Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike. Birøktere vil finne veien fra USA, Australia, Spania, Portugal, Tyrkia, og ikke minst de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Ukraina vil være der, Romania, Ungarn, og flere Sør-Amerikanske land som er blant de største honningprodusentene i verden, sammen med flere afrikanske og asiatiske nasjoner, samt Midt-Østen.

Det er vanskelig å beskrive Apimondia for en som ikke har opplevd det. En fargerik, glad og hyggelig opplevelse, der du kan prate birøkt med folk fra hele verden. Om du ikke snakker mange språk så klarer en alltids å få kontakt, for alle er birøktere har noe til felles! Her er bildene som sier mer enn ord – fra de to foregående kongressene.

Glimt fra Apimondia 2022 i Istanbul, Tyrkia:

Brødrene Lyson produserer slynger og annet utstyr

Glimt fra Apimondia 2023, Santiago de Chile:

Varm eplemost med honning og salt karamell

Birøkt og samfunnet 14. mar 24

Nyheter 14. mar 24

Vi anbefaler denne varme drikken! Takk til Matprat.no for lånet.

Syrlig eplemost, søt karamell og bittelitt salt smaker så godt! Vi har testet – og kan anbefale denne!
Den opprinnelige oppskriften sier brunt sukker men som alle vet: honning kan forbedre smaken i enhver oppskrift, når den erstatter sukker.

4 porsjoner:
50 g mild honning
1 ts vaniljesukker
0,5 ts salt
3 dl kremfløte
1 l råpresset eplemost
4 stk. hel kanel
2 ss karamellsaus

SLIK GJØR DU
Bland honning, 1/3 av fløten, vaniljesukker og salt i en kjele og kok opp under stadig røring. Senk varmen litt og rør til alt er helt oppløst.
Hell eplemosten forsiktig i kjelen og rør godt.
Kok opp, senk varmen og la blandingen småkoke i minst fem minutter.
Visp resten av fløten til krem.
Hell drikken i glass og server med en kanelstang i hvert glass og topp med krem og litt karamellsaus.

Kilde: Matprat.no, foto: Sara Johannessen/Matprat.no

Vinnerne – her er de:

Nyheter 28. jan 24

Klikk deg inn på listen over vinnerne i NM i honning.

Fotograf Roar Ree Kirkevold forsøker her å samle en glad gjeng NM-vinnere! Dette er første glimt fra finalearrangementet i NM i honning som gikk av stabelen lørdag 27. januar i Landbrukets Hus i Oslo.
Flere av finalistene og vinnerne var tilstede på finalearrangementet. Vi vil dele flere bilder og mer moro fra NM – følg med i våre kanaler Facebook, Instagram og LinkedIn

Årets birøkter – Fremtidens birøkter

Årets birøkter 2023 – på grunn av to like sterke kandidater gjorde juryen en vri og tildelte tittelen til begge:
Jon Olav Vehus, Åmli og Dan Sundhordvik, Bergen. Utdrag fra juryens begrunnelse:
Jon Olav Vehus: Årets birøkter har i flere år bidratt til erfarings- og kunnskapsdeling, og bidrar til å løfte og synliggjøre birøkten internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Han er aktiv i lokallaget og flere av birøkterne han har lært opp driver stort i dag. Jon Olav har et stort samfunnsengasjement og tenker stadig ut nye metoder for å nå ut med til barn og unge, snart med «verdens største bikube», som gir nærkontakt med honningbier og kunnskap om honning og pollinering.
Dan Sundhordvik: Årets birøkter er samfunnsengasjert og opptatt av bærekraft og kortreist mat. Dan foredler flere sortshonninger og bidrar til pollinering i Hardanger. Han er innovativ og har med kontinuerlig testing oppnådd sunne bier og gode resultater i et krevende vestlandsklima, der han også etablerte ny parestasjon for buckfastbier, noe som er viktig for lokalt avlsarbeid. Aktiv i lokallaget og sier alltid ja til å bidra i kurs og møter, i tillegg til biekunnskapen han sprer i sitt daglige virke på barneskolen.

Fremtidens birøkter 2023 ble tildel Erik Roede, Asker. Juryens begrunnelse:
Erik Roede: Fremtidens birøkt handler om å reflektere tiden vi er inne i, se fremover og skape muligheter. Etter at krigen brøt ut i Ukraina har mange flyktninger kommet til Norge, og Erik har vært primus motor med å integrere flyktninger i et nettverk av birøktere i Asker. De har fått verdifull hjelp til å innpasse seg i et nytt land, der birøkt representerer fremtidstro og livsglede.

Juryen for Årets og Fremtidens birøkter 2023 har bestått av:
Eli Åsen, juryleder og nestleder i Norges Birøkterlag
Benedicte Myhre, leder Jæren Birøkterlag
Knut Tisthal, Honningcentralen
Alf Helge Søyland, årets birøkter i 2021

Landsdelsvinnere

De står ikke i listen nedenfor, så her er listen over beste honning per landsdel samt beste byhonning:

ØSTLANDET
Kristina Mørk Jacobsen, Veierland Gårdsutsalg, for Lind flytende

VESTLANDET
Håkon Tjøstheim, for klokkelyng

SØRLANDET
Siri Bjellerås, Queen B for skogsbær

NORD-NORGE
Joachim Gullesen, Honning i Nord, for flerblomstret rørt

TRØNDELAG
Gunn Marie Øyen for kystlyng

BESTE BYHONNING
Victoria Eve Rokstad, Homansbien for honningdugg

Vinnere NM i Honning Last ned

NM arrangeres av Hanen, Bybi og Norges Birøkterlag.

Vil du bidra i et forskningsprosjekt?

Birøkt 31. mai 23

Nyheter 31. mai 23

Vi trenger 100 voksne bier, 60-100 gram honning og to spiseskjeer nedfall fra samme kube.
Prosjektet "patogen screening" er et skritt på veien til å etablere enklere metoder for å overvåke sykdom hos honningbier. Ved bruk av honning ønsker vi å overvåke patogener - sykdomsfremkallende organismer - i honningbier.

Honning for å overvåke sykdom

Prosjektet Patogen screening er et skritt på veien til å etablere enklere metoder for å overvåke sykdom hos honningbier. Ved bruk av honning ønsker vi å overvåke patogener – sykdomsfremkallende organismer – i honningbier.

Honningbier, Apis mellifera, er våre minste husdyr og på grunn av sin levemåte særlig følsom for endringer i miljøet. Klimaendringer og endringer i areal bruk har ført til økt sykdoms- og parasittpress. Høy vintertap av bifolk er en konsekvens som har blitt et kostbart problem for næringen. For å raskt kunne håndtere utbrudd av patogener er det ønskelig at referanselaboratoriet for bie-parasitter ved NMBU etablerer metoder for å enkelt kunne påvise kjente bi-patogener.

Vi trenger din hjelp

Til prosjektet leter vi nå etter prøver fra både bikuber uten sykdom og fra bikuber med klinisk sykdom av disse sju patogenene: trakémidd (Acarapis woodi), trypanosomer (Lotmaria passim, Crithidia mellificae), mikrosporidier (Vairimorpha (Nosema) apis, V ceranae), amøbe (Malpighamoeba mellificae) og soppen som forårsaker kalkyngel (Ascosphaera apis). Så hvis du har bikuber som du mistenker, eller vet, har, eller har hatt, en av de ovennevnte patogener er vi spesielt interessert i å komme i kontakt med deg!

Ta kontakt innen 30. juni

Fra deg som deltar i prosjektet trenger vi 100 voksne bier (vi viser deg hvor mye og hvordan), 60-100g honning og to spiseskjeer nedfall fra samme kube. Gjerne fra flere kuber i samme bigård. Hvis du kan tenke deg å bidra i prosjektet vil vi gjerne høre fra deg! Send en epost til: linn@norbi.no før 30. juni. Du får da tilsendt en pakke med prøveemballasje, instruksjoner og frankert returemballasje som du returnerer før begynnelsen av september.

Mer om prosjektet

Prosjektet etablerer først qPCR for de nevnte seks patogener basert på eksisterende DNA-prøver ekstrahert fra honning i et tidligere prosjekt. Deretter testes qPCR metoden på DNA ekstrahert fra honning, bunnfall og voksne bier fra samme bikube, både med og uten klinisk sykdom. Målet er å etablere molekylære metoder som effektivt og ikke-invasivt kan påvise ulike bi-patogener.

Her kan du lese mer om prosjektet: https://norbi.no/prosjekter/patogen-screening/

Undersøker klopyralid i honning

Birøkt 09. mai 23

Nyheter 09. mai 23

Norges Birøkterlag, NIBIO og Københavns Universitet gjennomfører i år en undersøkelse for å se om raps som er behandlet med plantevernmiddelet Matrigon gir målbare konsentrasjoner av virkestoffet klopyralid i honning fra bifolk som står i umiddelbar nærhet til slike rapsfelt.

NYTT: Plassere bifolk ved 2 kontrollfelt med raps.

AKTUELT NÅ: Vi har 2 felt med vårsådd raps, det ene ved Eidsberg kirke i Indre Østfold, det andre ved Hof i Vestfold. Begge rapsfeltene er usprøytet og inngår som en kontroll til felt som er sprøytet. På begge felt trenger vi å plassere ut 1-2 bifolk ved starten av rapsblomstringen. Se kartet: https://goo.gl/maps/fUKXsyeY6p4d6K6KA

Vi søker birøktere som kan sette ut bifolkene i umiddelbar nærhet til forsøksfeltene og ta ut en honningprøve fra honning som er kommet inn i den perioden hvor rapsen blomstret. Det skal tas ut 2 prøver á 15 ml fra et av bifolkene i hver bigård som deretter sendes inn til NIBIO.

Disse feltene har vi birøktere til allerede: 12 rapsfelt med høstsådd raps. Rapsfeltene er plassert på begge sider av Oslofjorden – klikk deg inn på kartet og se markerte felt i rødt:
på østsiden https://goo.gl/maps/H7DKkcadmUGjFSYL7
og på vestsiden https://goo.gl/maps/jmAQ8w3Qk5jQZaV1A

Ta kontakt så snart som mulig:

Birøktere som engasjeres godtgjøres med 2000,- NOK per bigård. Norges Birøkterlag vil sende ut en detaljert instruks for prøvetaking samt prøverør til honningen. Rapsblomstringen er rett rundt hjørnet så interesserte birøktere bes ta kontakt med Bjørn Dahle så raskt som mulig bjorn@norbi.no og oppgi hvilke(t) rapsfelt du ønsker å sette ut bifolk (du kan velge flere rapsfelt). Holder du musepekeren over punktet får du opp adressen.

Bakgrunn

Matrigon er et vanlig brukt plantevernmiddel ved dyrking av oljevekster som raps og ryps. En dansk undersøkelse hvor de fleste bigårder er omgitt av store arealer med raps har funnet konsentrasjoner av klopyralid som er virkestoffet i Matrigon. I vår undersøkelse ønsker vi å se om bruk av Matrigon i Norge kan gi tilsvarende konsentrasjoner av klopyralid i honning som man har funnet i Danmark, eller om tilgangen på andre trekkplanter gjør at dette er et mindre problem hos oss. Om noen uker vil vi få oversikt over prøvefelt med vårsådd raps/ryps og vi vil da kjøre en tilsvarende rekruttering av birøktere som kan plassere ut bifolk ved disse forsøksfeltene.

Les mer på prosjektsidene.

Bringebærhonning

Birøkt 21. feb 23

Bringebærhonningen er frisk, delikat og kompleks!

Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub/ByBi

Men mild er den, bringebærhonningen. Bringebærhonning er faktisk så mild at det er sjelden noen av oss har smakt den. For bringebær blomstrer i juni og juli, når biene har en rik blomstermeny – fort gjort for dem å besøke blomster som raskt skjuler bringebærenes sarte nektar.

Dyrket bringebær gir nektar, men det er særlig villbringebær som byr på de store mengder. Villbringebær har en egenskap som er til hjelp for oss birøktere – det er en pionerplante. Dvs at den skyter villig sine skudd på mark hvor vegetasjon er blitt fjernet, som i hogstfelt og på branntomter.

Vegard Hellands bringebærhonning er testet 95 prosent ren. Derfor blir den brukt som mal. Les om Vegard og hvordan han høster bringebærhonning, i Birøkteren 3/2022.

Bringebærhonning honningkort

Denne honningen er ikke beskrevet i internasjonale artikler, og er ukjent i profesjonelle miljøer i Europa. Her har vi en deilig og særegen honning som har potensialer til et stort marked. Bringebærhonning krystalliserer meget raskt og finkornet. Den selges mest som rørt og får en deilig silkemyk konsistens. Fra lys strå farge som flytende, til nesten hvit som rørt.

AROMA
Middels intensitet. Tydelig hylleblomst: honningens markør. Flott balanse søtt/syrlig, kompleks og ren. Friskt syrlig preg av gress, ferskt høy, syriner, grønt eple og sitronskall. Sødmen er lett og rund. Treaktig mot høy og løvskog.

SMAK
Ligner aroma. En sødme mot melis og bruspulver, ising.

PROTOTYPER
Bringebærhonningene vi i HonningHub bruker som prototyper for sensorisk beskrivelse er to eksempler: bergenseren Vegard Helland sin gullhonning fra NM i Honning 2020. Vegard drar på imponerende fire trekk hver sommer: fruktblomstring i Hardanger, lind i byen, røsslyng i Øygarden, og til hogstfeltene på Voss etter villbringebærene. Pollenanalysen av Vegards Voss-honning viser 97.5% bringebær, resten er mildere nektartyper som eple, hvitkløver og selje. Vi bruker også gullvinner fra NM i Honning 2022, bringebærhonningen til Per Lyder Frøvoll fra Eggedal.

Vegard tipser om at hogstfelt kun har et vindu hvor bringebærnektaren flyter. Blomstring starter i store nok mengder etter to/tre år etter hogst, og varer i ca tre/fire år før bjørken overtar. Eller – om hogstfeltet replantes, før granen vokser seg større. Sjekk med skogselskapet at feltet ikke sprøytes. Og gå ikke inn i slike replantingsfelt med kubene, da kan de små granplantene ødelegges.

Biene kjenner sin besøkelsestid når bringebærene blomstrer.

Skogsbærhonning

Birøkt 21. feb 23

Ute i vårlyngen finner biene råstoff til en kulinarisk perle.

Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub/ByBi til Birøkteren 1/2022.

Bærlyng, Vaccinium, er en slekt i lyngfamilien, Ericales. Denne består av rundt 450 arter, og er vanlig på hele den nordlige halvkule. Den inkluderer våre fire ville arter: blåbær, tyttebær, blokkebær og tranebær. Alle fire blomstrer tidlig i sesongen, mai-juni (landsvariasjoner), for så å sette bær rundt to måneder senere. Bærlyng er surjordsplanter og vokser både i bar- og løvskog fra kyst til fjell. Blokkebær og tranebær finnes i så små mengder at vi ikke regner dem som vesentlige i skogsbærhonning.

Som de fleste lyngarter, lever blåbær (Vaccinium myrtillus) i symbiose med et rikt lyngmykorrhiza. Disse skogens druer er elsket av oss alle. Det sursøte bæret med sin kraftfarge minner om barndom, blå tenner og pannekaker. Blåbær vokser best skyggefullt og fuktig, gjerne i skog der gran dominerer, men finnes også i bjørk- og furuskog. Blomstringen starter allerede i mai (Østlandet).

Blåbær gir mye av både nektar og pollen, men skal blåbærnektar bli til honning, må solen varme godt. Tyttebær, Vaccinium vitisidaéa, er også vanlig og velkjent her til lands. Voksne nyter tyttebær til viltkjøttet, mens barna fråtser i trollkremen. Tyttebærplantene liker åpnere terreng enn blåbær. Gjerne rundt knauser i den myke underskogen til furutrærne. Vi f inner dem til fjells og i hogstfelt. De liker mer tørr mark og blomstrer noe senere enn blåbær, gjerne til godt ut i juni. Tyttebær gir mye nektar, litt mindre pollen.

Skogsbærhonning honningkort

Skogsbærhonning er den eneste fler blomstrete honningen som det i dag utvikles et honningkort for. Ulike skogsbærhonninger vil variere noe både i farge og aroma avhengig av landskap og biotop. Grunnpreget i aromaprofilen er likevel så stabil fra år til år og mellom ulike geografiske områder, at vi mener et slikt arbeid gir mening.

Skogsbærhonning er i tillegg særdeles delikat, og fortjener å bli tilbudt som et særegent produkt. Den holder seg dessuten flytende i lengre tid. Den egenskapen er viktig i et marked som etterspør flytende honning.

Krystalliseringstendens

Krystallisering vil skje, så skogsbærhonning må beskrives som ferskvare. Vår erfaring er fra fire måneder til flere år. Honningen krystalliserer ulikt avhengig av trekkplanter. Notér; «smeltes opp i vannbad» på etiketten.

Farge

Fra gyllent dyp strå til Cognac med et rødblått skjær.

Sensorisk analyse

Aroma:
Middels intensitet
Karakteristisk og underfundig, kompleks og elegant. En marsipanaktig sødme, fra syrligsøt lett friskhet i lysere honninger til tyngre melassepreg med svak bitterhet i mørkere. Toner av honningmelon, sukat og ferske urter (sitronmelisse).
Middels lengde.
Smak: 5 Som aroma

Prototypen

ByBi Honninghub har vurdert ti honninger som bakgrunn for å utarbeide et honningkort for skogsbærhonning. Honningen vi bruker som en prototype er gullvinner fra NM 2020 av birøkter Svanhild Fosser (se egen artikkel i Birøkteren1/2022).
Vi mottok honningen flytende rett etter slynging, og oppbevarer den i kjølig romtemperatur (17/18 grader). I uåpnete glass er den fremdeles flytende (jan 2022), i åpnete glass startet krystalliseringen etter ni måneder.

Pollenanalysen til prototypen viser 49% Rosaceae (rosefamilien), 31% Ericales (lyngfamilien), samt en ubetydelig mengde andre arter (Vicia, Salix, Trifolium mm). Mange vekster i familiene Rosaceae og Ericales lar seg ikke spesifisere ytterligere gjennom pollenkorn. Birøkterens observasjon av vegetasjon, samt alminnelig kjennskap til landskapet og honningbienes beiteadferd, gir god basis for ytterligere spesifisering: Rosaceae er her sannsynligvis villbringebær, og Ericales tyttebær og noe blåbær.

Bigården til Svanhild Fosser ligger i Degernes, Østfold, i en typisk barskog med gran og furu. Det er tatt ut mange trær de siste årene, så skogen har åpne hogstfelt. Svanhild mener tyttebærene har gitt størst preg til honningen. Hun har observert tepper av hvite tyttebærblomster, og plukket spann på spann med tyttebær senere.
– Blåbærblomstene derimot frøs i maikulden, forteller hun. Tyttebær blomstrer til godt uti juni, så hun høstet sent, 23 juni.
Overvekt av tyttebær og bringebær i prototypen gir en lysere og friskere Skogsbærhonning, enn en med mye blåbærnektar. Bringebærhonning har en mild aroma, noe som gjør at selv med en overvekt av bringebærnektar, så slår skogsbærhonningens aroma tydelig gjennom. At krystallisering lar vente på seg i lang tid, tross mye av den rasktkrystalliserende bringebær, er svært uventet.

Å høste ut skogsbærhonning

En skogsbærhonning skal være så stabil i aromaen at den er gjenkjennbar for både birøkter og publikum. Blåbær, tyttebær og villbringebær vil alle tre være til stede i honningen i ulike mengder.

Bienes tidligste trekk på forsommeren går med til å bygge opp bistyrken etter en lang vinter. For å kunne høste ut vårhonning, kreves god overvintring, rask vårutvikling og sterke bifolk. Det kreves også varmt vær på forsommeren.
Under gunstige forhold vil det være mulig å høste mindre menger. Jon Olav Vehus har fått en egen artikkel her i Birøkteren, for han er muligens Norges mest erfarne birøkter på skogsbærhonning. (Les om han i Roar Ree Kirkevolds bok Birøkterteknikker 2, s. 380).
For å få litt volum på produksjonen, må drivfôring utføres her til lands. Sukkeret må ikke komme i honningen, så her drivfôrer vi med utvannet honning. Best er å bruke fjorårets skogsbærhonning fra samme bigård. Alternativt en mild honning fra samme bigård. Bringebærhonning er mild, men krystalliserer raskt.
Om du balanserer fôrmengde slik at biene spiser det meste av fôret selv, vil dette gå bra.

Jon Olav Vehus anbefaler todronningdrift, noe som gir rask biutvikling på våren og god mulighet for litt mengde skogsbærhonning. Vær forsiktig med honningrester i skattekasse-tavlene. Intense honninger som røsslyng og løvetann vil kunne ødelegge for den fine aromaen i skogsbærhonningen. Eventuelt kan du la biene spise de slyngete tavlene tomme ved å sette dem tilbake på kuben en dag eller to etter slynging (året før selvfølgelig). Eller du gi biene byggevoks i skattekassene.

Skogsbærhonning blir det nok uansett ikke store mengder av, men dette er en limited edition, hvor hver dråpe av denne luksushonningen er verdifull.

Honning mot hoste

Nyheter 26. okt 22

Honning er effektivt mot hoste, og mindre skadelig enn de behandlingsalternativene vi kjøper på apoteket. Norges Birøkterlag anbefaler å ta en teskje med norsk honning for å lindre ved forkjølelse, hoste, øvre luftveisinfeksjoner og bronkitt. Helsemyndighetene i Storbritannia har anbefalt honning siden 2018.

FOTO: Mertens, Kerstin/ Samfoto
-Honning virker like godt som andre behandlingsalternativer, sier Astrid Bjerke Lund, kommunikasjonsansvarlig i Norges Birøkterlag. Forskere har bekreftet dette; honning gir effektiv lindring mot hoste ved øvre luftveisinfeksjoner. I Storbritannia gikk helsemyndighetene ut i 2018 og anbefalte honning som førstevalg mot hoste. Rådene gjelder til voksne og barn over 5 år.

Tomt for hostesaft

Influensasesongen nærmer seg og mange apoteker melder i høst at de er i ferd med å gå tom for flere typer hostesaft. Men det er ingen grunn til å fortvile: du har kanskje den beste hostemedisinen i huset allerede: honning.

Honning som førstevalg støttes av forskning

Honning er effektivt, og mindre skadelig enn de behandlingsalternativene vi kjøper på apoteket. I tillegg gjør den ingen skade i forhold til den økende antibiotikaresistensen. Dette er konklusjonen til tre forskere ved Oxford University i 2020 etter at de gjennomgikk en rekke litteratur om honning. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet BMJ Evidence Based Medicine i august 2020.
Etter gjennomgang av tilgjengelig forskning på området gikk National Institute for Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia ut og anbefalte at leger skal fremme honning som førstevalg når akutt hoste skal behandles. Konklusjonen er at honning er effektivt for å redusere symptomene på akutt hoste som følge av øvre luftveisinfeksjoner, https://www.nice.org.uk/guidance/NG120
Med akutt hoste menes hoste som varer i kort tid (dager eller uker). Retningslinjene i Storbritannia er ment for akutt hoste relatert til infeksjoner i øvre luftveier (for eksempel forkjølelse eller influensa), akutt bronkitt og andre nedre luftveis- eller brystinfeksjoner (unntatt lungebetennelse). NICE fant bevis fra tre randomiserte kontrollerte studier, som alle undersøkte bruk av honning hos barn og unge.

Slik gjør du det

Ta en teskje honning og la den smelte sakte på sin vei ned halsen. Honning kan også løses opp i varm drikke, men gjerne når det er slått godt av seg. Ved temperaturer over 42 grader forsvinner nemlig noen av honningens ensymer. Honning inneholder vitaminer, mineraler, aminosyrer og plantestoffer, og det er kjent at honning har en antibakteriell effekt. Om du er syk i mange dager er det alltid best å konsultere lege.

Et mer bærekraftig valg

-Antibiotikaresistens er et globalt problem. La oss ikke bidra til mer resistens – med honning gjør man ingen skade i så henseende, sier Bjerke Lund.
Norsk honning får du kjøpt i dagligvarebutikker, på REKO-ring, Bondens Marked eller direkte fra en birøkter.

Les mer:

Honning best på å lindre hoste, Norsk Helseinformasjon (NHI)

Så bra fungerer honning mot luftveisinfeksjoner, forskning.no

Pressekontakt: Astrid Bjerke Lund, 928 28 808

Lindehonning

Birøkt 28. apr 22

Nyheter 28. apr 22

Sortshonning: Lind. Både parklind og kalklind er gode nektarkilder, og byr på et vesentlig trekk i bystrøk siden linden gir nektarflyt i juli da blomstring er på hell. Har du kubene dine nær lindetrær, vil du de fleste år få lind i honningen din. Denne er meget intens og lett gjenkjennelig.

Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, Honninghub/Bybi, og står også på Bybi.no og på trykk i Birøkteren nr. 4/22.

En forførende gylden honning, skinnende som solen selv. MÅ smakes. Sikkert en delikat eksplosjon i munnen – men der blir vi kraftig overrasket.

Lindetroll kalles de. Det er ikke stammene og trekronene som er trollaktig, men røttene. For linden har den egenskap at rota overlever selv om resten av treet forsvinner, naturlig eller ved menneskets hogst. Lindetrerøttene er meget mulig de eldste levende organismer vi har i Norge, de er gjerne opptil 5-6000 år gamle. Opp av den gamle trollrota skyter linden sine stammer, gjerne et ti-talls av gangen, og vokser seg store og vakre.

Historikk

Dette er kalklindetrær, Tilia cordata. Disse, sammen med alm, eik og hassel, dannet de første skogene som vokste opp i varmeperioden etter siste istid, dvs for mellom 9-5000 år siden. Store varmekjære edelløvskoger spredte seg utover det sørlige Norge. Etter hvert startet en storstilt felling for å gjøre plass til åkerlandsskap, tømmer ble brukt til båter, og fiber til tauverk. Nå er det kun et par hundre kalklindeskoger igjen, alle er bitte små, og de fleste ligger rundt Oslofjorden. Kalklindeskog er spesielt rike på biologisk mangfold, i særdeleshet er det registrert mange rødlistede sopparter. Vi har et spesielt ansvar å beskytte disse små stykker med «urnatur». Særlig fordi disse restskogene er et nesten sær-norskt fenomen. Kalklindeskogene er derfor definert som Utvalgt naturtype (2011) med egen handlingsplan.

Utover 1700-tallet begynte danske embedsmenn å importere en annen linde-art, Tilia x europaea (krysning mellom Tilia cordata/småbladet og Tilia platyphyllos/storlind). Dette er parklinden vi finner plantet i de fleste parkanlegg i storbyene våre. Parklinden er hardfør (H5) og dyrkes helt opp til Vesterålen. Å rusle langs de enorme lindealèene i Frognerparken i Oslo under blomstring byr på et eventyr av dufter til et orkester av biesumming. Hele 14000 parklind er plantet i Oslo, som er 22% av totalen og det mest forekommende treet i byen. Ut av blomstene trekkes det oljer som inneholder fine aromaemner som gir eksklusive parfymer. Du kan finne ut av hvilken lindeart du observerer ved å sjekke undersiden av bladene; T cordata har rustbrune hår i nervevinklene, mens parklinden har lyse hårdusker.

Landskap og høsting

Blomsten er en samling av rundt ti blomsterstander, og et vingeformet høyblad. Blomsterfargen er gulhvitt og nesten usynlig – ofte oppdager vi blomstringen først når orkestret av bier summer som fra høyttalere i tretoppene. Lind blomstrer i juli, parklinden litt før kalklinden. Bladene er hjerteformet («cordata»). Ofte finner man «galler» på bladene. Disse dannes av en liten mygg og kan ha ulik utseende, selv ser jeg ofte mengder med små røde pyramider på lindebladene. At døde humler observeres i hopetall under lindetrær kommenteres ofte. Ulike årsaker har vært vurdert, mest sannsynlig er at blomstene slipper attraktive duftstoffer etter at nektarflyten er over, og at humlene derfor sulter i sin søken etter mat.

Stabil lind sortshonning kommer for det meste fra Sentral- og Øst-Europa, og fra store felter i Russland og Kina. Både parklind og kalklind er gode nektarkilder, og byr på et vesentlig trekk i bystrøk siden linden gir nektarflyt i juli da blomstring er på hell. Har du kubene dine nær lindetrær, vil du de fleste år få lind i honningen din. Denne er meget intens og lett gjenkjennelig. For å høste ut lind sortshonning må du følge med på trekronene. Så fort du observerer bier på trekk, setter du på tomme skattekasser, gjerne halvkasser for å konsentrere honningen. Nektarflyten er vanskelig å forutse fordi den varierer fra år til år. Men er været varmt og fuktig er sjansen stor. Treffer du, så kan du glede deg til store mengder av denne særdeles fremmedartede og spennende honningen.

Prototypen

Prototypen vi har brukt i utarbeidelse av et honningkort er et samarbeid fra 2019 mellom ByBi HonningHub, biolog og birøkter Kristina Mørk Jakobsen fra Veierland, og et landsted på Veierland. Veierland har endel kalklindeskog og ved landstedet står en imponerende lind, med hele elve stammer opp fra den gamle rota. Kristina satte kubene sine ved treet når biene startet sin beiting der. Hun tipser om å plukke lindeblomster, knuse dem lett i hånden for å få ut aromastoffene, og legge rikelig av dem i flyåpningen – noe som forøvrig er en tradisjon i Tyskland for å lede bienes trekkadferd. Når biene var ferdig med beitet etter et par uker, høstet Kristina skattekassene. Suksess! En nesten ren lindehonning, dokumentert av pollenanalyse. Kristine fortsetter å høste lindehonning, men renheten har ikke vært så klar som i 2019. Enda!

Honningdugg gir en spennende honning og er et svært viktig trekk i august for å motivere dronningen til å legge vinterbie-egg. Slik honning vil bli omtalt i et senere Birøkteren. Men her må likevel nevnes at lind produserer mye sevje, som er utgangspunkt for honningduggen. Så mye plantesaft produserer lindetrær gjennom størstedelen av sommeren at lindebladene ofte glinser, og biler som parkerer under trærne blir dekket av seig masse. Honning fra honningdugg smaker ikke det samme som blomsterhonningen, og har en mye dypere farge. Det kan skje at bier som trekker i lindeblomstringen, samtidig får med seg honningdugg inn i kubene. Da vil lindehonningen bli mørkere selv om aromaprofilen bevares, noe Kristina opplevde med hennes 2021-honning.

Honningkort for lindehonning

Lindehonning er beskrevet i IHC, publisert i Apidologie 35 (2004). De ulike lindeartene gir honning som har samme sensoriske profil.

KRYSTALLISERINGSTENDENS
Krystalliserer sakte i grove krystaller. Relativt høy elektrisk konduktivitet.

FARGE
Gylden lys stå som flytende, med et grønnlig skjær. Smørkremfarget som rørt. Honningdugg fra lind kan forekomme i honningen, noe som vil gi en dypere fargetone.

SENSORISK ANALYSE
En intens honning med en sofistikert og voksen karakter, som er resultat av et komplekst spektrum på rundt hundre ulike aromaemner.

Aroma:
Intens. Sterkt kjemisk, noe medisinal. Preg av eukalyptus, kamfer, mint og mentol. Røkelse og kvae
Smak:
Ligner aroma. Tydelig forfriskende med kjølende mentoltoner. Middels sødme og syrlighet. Lang avslutning med bitre noter av grønne nøtter, kan føles astringerende. (Lind produserer små mengder med koffein som gir en bitter ettersmak).

IHC (International Honey Commission, Apimondia) – HONNINGKORT

IHC (International Honey Commission, Apimondia) er verdens honningautoritet. Et vesentlig arbeid her er å utvikle honningkort, Honey Cards, for ulike sortshonninger verden over. Formålet er å utarbeide en standard beskrivelse som gjør honninger gjenkjennbare, uansett geografisk høstested og årgang. Beskrivelsen baseres på pollenanalyse, fysisk-kjemisk analyse og sensorisk analyse. Dette er et pågående arbeid, pr dd er 15 honninger definert.

ByBi HonningHub oversetter og justerer IHCs honningkort til norske forhold. Det finnes honninger som er gjenkjennbare i Norge og som det ikke er utarbeidet honningkort for, noe vi vil utvikle.

IHC er hovedkilde til internasjonal regulering av honning gjennom Codex (FAO), som igjen er overordnet lovverk både regionalt (som EUs honningdirektiv) og nasjonalt (som Norges forskrift om honning). Mens det kun er IHC som beskriver sensoriske kvaliteter ved honning, forholder de andre seg til aspekter som sukkerinnhold, ledningsevne, Ph , enzymaktivitet, mm, samt merkeregler.

Nå er også arbeid satt i sving med å utarbeide ISO-standarder (både propolis, pollen, dronninggelè, i tillegg til honning). Dette er et nitidig arbeid som tar lang tid å få på plass.

Gründerpris til birøkt

Birøkt og samfunnet 03. nov 21

Nyheter 03. nov 21

Starte med birøkt 03. nov 21

Honning fra Hadeland og Oslo-tak vinner landbrukspris i Innlandet.

Honning fra Hadeland og Oslo-tak vinner landbrukspris i Innlandet!

På Gran på Hadeland har familien Heier Du Rietz etablert en høyteknologisk honningproduksjon. Midt under pandemien startet bedriften ny virksomhet etter å ha investert stort i bygg og maskiner. Litt bekymring i starten er nå snudd til glede og stigende omsetning. Prisen de har vunnet er en utbetaling på 50 000 kroner, og Heier Du Rietz er nå med i konkurransen om den nasjonale prisen på 200 000 kroner.

En hobbygeskjeft med to bikuber har nå vokst seg betraktelig større. Bier fra 421 bikuber produserer nå honning fra gårdens områder med bringebær, fra utplasserte bikuber i Oslo og fra røsslyngen på Sølenfjellet. Les hele saken i Innovasjon Norges pressemelding.

Dette er en gründer som fremmer bienes viktige rolle i samfunnet og har skapt en levedyktig produksjon med innovasjon og nytenking i både røkting og foredling. De var også først ute med urbane bigårder i Oslo. Det skal bli spennende å følge denne gründeren videre, sier Sverre Håvard Bjørnstad, direktør i Innovasjon Norge Innlandet og leder av juryen.

Våren 2014 åpnet Heier Du Rietz en av de første urbane bigårdene i Oslo – på taket av Mathallen. Bikubene var designet av Snøhetta.

På flere tak i Oslo er det nå etablert egne samfunn med bikuber. Det er inngått avtaler med blant annet kjøpesentre, hoteller og eiendomsselskaper. Honningen fra de urbane biene får sin egen identitet og etikett, som f.eks. «Storohonning».

Nyhet: Honningbehandling

Birøkt 13. aug 21

Kurs og arrangementer 13. aug 21

Nyheter 13. aug 21

I fagboken Honningbehandling finner du svar på alt du lurer på når du slynger, tørker og rører honningen. Grundig gjennomgang av hele prosessen inkludert hva som kan gå galt.

Nå foreligger fagboken om Honningbehandling, pollen og propolis! Det er en grundig og praktisk lærebok for kurs i honningbehandling og til alle som vil lære mer om alt du gjør med honningen fra du høster til den er klar for konsument. Boken har også kapitler om hvordan samle, høste og selge pollen, propolis og sortshonninger og innføring i sensorisk analyse av honningen.

Fraktfritt til deg ut året

Boken er på 120 sider, pris kr. 300. Ut året sender vi den fraktfritt til medlemmer. Bestill den på post@norbi.no (husk å oppgi medlemsnummer).

Webinar KSL honning

Birøkt 12. mar 21

Birøkt og samfunnet 12. mar 21

Kurs og arrangementer 12. mar 21

Velkommen til webinar om Kvalitetsystem i landbruket - KSL - honning

(For medlemmer i Norges Birøkterlag): Velkommen til webinar om Kvalitetsystem i landbruket – KSL – honning torsdag 8. april kl. 11. Enkelt kvalitetssystem for birøktere gjennomgås av Oksana Bekkevold, kvalitetssjef Honningcentralen.

Slik kan du dokumentere at du driver birøkt etter retningslinjene og leverer kvalitetshonning: Sertifisering, sykdomsforebygging, hygiene og honningbehandling. Les mer og påmelding på medlemssidene, Verdt å vite.