Klikk deg inn på listen over vinnerne i NM i honning.
Fotograf Roar Ree Kirkevold forsøker her å samle en glad gjeng NM-vinnere! Dette er første glimt fra finalearrangementet i NM i honning som gikk av stabelen lørdag 27. januar i Landbrukets Hus i Oslo. Flere av finalistene og vinnerne var tilstede på finalearrangementet. Vi vil dele flere bilder og mer moro fra NM – følg med i våre kanaler Facebook, Instagram og LinkedIn
Årets birøkter – Fremtidens birøkter
Årets birøkter 2023 – på grunn av to like sterke kandidater gjorde juryen en vri og tildelte tittelen til begge: Jon Olav Vehus, Åmli og Dan Sundhordvik, Bergen. Utdrag fra juryens begrunnelse: Jon Olav Vehus: Årets birøkter har i flere år bidratt til erfarings- og kunnskapsdeling, og bidrar til å løfte og synliggjøre birøkten internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Han er aktiv i lokallaget og flere av birøkterne han har lært opp driver stort i dag. Jon Olav har et stort samfunnsengasjement og tenker stadig ut nye metoder for å nå ut med til barn og unge, snart med «verdens største bikube», som gir nærkontakt med honningbier og kunnskap om honning og pollinering. Dan Sundhordvik: Årets birøkter er samfunnsengasjert og opptatt av bærekraft og kortreist mat. Dan foredler flere sortshonninger og bidrar til pollinering i Hardanger. Han er innovativ og har med kontinuerlig testing oppnådd sunne bier og gode resultater i et krevende vestlandsklima, der han også etablerte ny parestasjon for buckfastbier, noe som er viktig for lokalt avlsarbeid. Aktiv i lokallaget og sier alltid ja til å bidra i kurs og møter, i tillegg til biekunnskapen han sprer i sitt daglige virke på barneskolen.
Fremtidens birøkter 2023 ble tildel Erik Roede, Asker. Juryens begrunnelse: Erik Roede: Fremtidens birøkt handler om å reflektere tiden vi er inne i, se fremover og skape muligheter. Etter at krigen brøt ut i Ukraina har mange flyktninger kommet til Norge, og Erik har vært primus motor med å integrere flyktninger i et nettverk av birøktere i Asker. De har fått verdifull hjelp til å innpasse seg i et nytt land, der birøkt representerer fremtidstro og livsglede.
Juryen for Årets og Fremtidens birøkter 2023 har bestått av: Eli Åsen, juryleder og nestleder i Norges Birøkterlag Benedicte Myhre, leder Jæren Birøkterlag Knut Tisthal, Honningcentralen Alf Helge Søyland, årets birøkter i 2021
Landsdelsvinnere
De står ikke i listen nedenfor, så her er listen over beste honning per landsdel samt beste byhonning:
ØSTLANDET Kristina Mørk Jacobsen, Veierland Gårdsutsalg, for Lind flytende
VESTLANDET Håkon Tjøstheim, for klokkelyng
SØRLANDET Siri Bjellerås, Queen B for skogsbær
NORD-NORGE Joachim Gullesen, Honning i Nord, for flerblomstret rørt
TRØNDELAG Gunn Marie Øyen for kystlyng
BESTE BYHONNING Victoria Eve Rokstad, Homansbien for honningdugg
NM i honning er arrangert 5 ganger siden 2017, og det sjette norgesmesterskapet går av stabelen i Landbrukets Hus i Oslo 27. januar. Samtidig feires tre birøktere som er stemt fram av organisasjonen for sin innsats.
Norges beste honninger
Lørdag førstkommende 27. januar hylles norske honninger, biene og birøktere fra hele landet. Det er tid for å dele ut prisene i NM i Honning. Norsk honning er av ypperste kvalitet, så dommerne har jobbet med stort fokus for å finne frem til nyansene og gi karakterer på ulike parametre. Det har vært i overkant av 170 påmeldte honninger fra hele landet, og det er til sammen 52 finalister.
HANEN, ByBi og Norges Birøkterlag inviterer derfor til fagdag med prisutdeling med påfølgende festmiddag. Vi har et felles ønske om høyere forbruk av norsk honning, og et større sortiment av norsk honning i det norske markedet. Da må vi starte med å lære opp de som skal lage mat til oss i fremtiden. Derfor har elevene på Norsk Restaurantskole blitt kurset av HonningHub og Mjøderiet, for så å sette sammen en fabelaktig festmiddag med drikkepakke i honningens navn!
Heder til tre birøktere
Bransjen ønsker å hedre personer som bidrar til å fremme birøkt i Norge, og det finnes utallige birøktere som legger ned en uvurderlig innsats. Kunnskapsformidlere og faglig dyktige birøktere, samfunnsengasjerte, som driver lagsarbeid, og som styrker birøktnæringen ved å fremme honning som produkt. En jury har valgt og vil hedre hele tre birøktere til utnevnelsene «Årets birøkter» og «Fremtidens birøkter», og disse tre vil være tilstede. Det er Norges Birøkterlag og Honningcentralen som står bak utnevnelsene.
Program
Kl. 15.00-16.00 – Mingling, honningpunsj og musikalsk innslag med Dan Sundhordvik.
Kl. 16.00-18.20 – Fagdag og prisutdeling: Frelsesarmeen – Bi-jobben Heving kategori ved HANEN/Bernt Bucher Johannessen Rekruttering ved Ragna Ribe Jørgensen og Håkon Tjøstheim Vinnerkåring NM i honning (14 vinnere) og utnevnelser av Årets birøkter og Fremtidens birøkter
Kl. 18.30 – Festmiddag på Norsk Restaurantskole
Kontaktpersoner presse:
Trude Elisabeth Henrichsen, Hanen, tlf. 930 94 595 Astrid Bjerke Lund, Norges Birøkterlag, tlf. 928 28 808
Tidlige runder med HonningHubNM i honning, dommerbordRagna Ribe Jørgensen, HonningHub, er dommeransvarlig i NM i honningOLYMPUS DIGITAL CAMERAHonning er et mangfold av smak!HonningHub i arbeid.HonningHub i arbeid170 honninger deltar, her ved fire av de.
Italienske konnosører kaller den lynghonningenes Rolls-Royse. For dem en sjelden delikatesse, for oss en vanlig del av kjøkkenhyllene.
Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, Honninghub/Bybi, og står også på Bybi.no og på trykk i Birøkteren nr. 6/22.
Røsslyng er Norges nasjonalblomst! Den finner vi i skogs- og fjellområder, i tillegg til langs kysten. Vi har kun 10% av totale lyngheiarealer igjen. Kystlyngheien har siden 2015 fått status som Utvalgt naturtype i Naturmangfoldsloven, og er vernet. Norge har en spesiell status i Europa – her har vi hatt tradisjonen med drift i lyng helt opp til 1960-tallet. Vi besitter derfor en verdifull kunnskap, og har tatt på oss ansvaret å forvalte lyngheier som en felles europeisk kulturarv.
Botanikk og birøkt
Lyngen vokser fra tørre vidder og skrinne jordsmonn, til våte myrer. Den liker seg på sure bergarter, foretrekker fuktig luft, og blomstrer derfor rikere ved kysten enn innlands. De rødfiolette blomstene åpner seg fra slutten av juli til godt uti september, når heiene endrer seg til høstens fargeprakt. Røsslyngen er lunefull og krevende. Den er sårbar for tørke og lav luftfuktighet. Den tåler ikke frost, og kan, uten snedyne om vinteren, få frostskader. Frosten kan hindre nektarflyt i flere påfølgende år, og lyngheiene ser da brunsvidde ut.
Tross det dramatiske tapet av denne verdifulle vegetasjonstypen, er det såpass mye igjen at vi høster ut lynghonning i hele Skandinavia. Fordi røsslyng dominerer i større felt, er det mulig å høste den ut som monofloral honning, eller som vi sier, sortshonning. Lynghonning er tradisjonelt den eneste stabile sortshonningen i norske butikkhyller.
Røsslynghonning er meget intens og karakteristisk og overdøver de fleste andre norske nektartyper. Den setter lett smak på mildere honninger. Om man ønsker å høste ut andre typer sortshonning, så må lyngtavler holdes adskilt og kun brukes på lyngen. Høsting og honningbehandling av røsslyng omtales for øvrig annet sted i Birøkteren 6/22.
Særegen og intens
Den er velkjent for oss, men sydover i Europa er honningen lite kjent. Da jeg var på sensorikk-kurs med italienske honningeksperter fra Albomiele, var lynghonning ikke med i smakssortimentet. Den ble omtalt som Scotish heather honey, svært eksotisk for selv kursholderne, og høyt ettertraktet med sin komplekse intense smak og unike karakter.
Sørover i Europa finner vi også lynghonning i hyllene, men ikke våre typer. Når italienerne omtaler Erica-honning, refererer de til honning fra den vårblomstrende trelyngen, Erica Arborea. I litteratur finner vi også honning fra snelyng, Erica Carnea, som vokser i alpene og høstes i mai.
Røsslynghonning honningkort:
Kystalliseringstendens
Den holder seg flytende med holdbarhet ca 3 uker, gjerne lenger, men usikkert – altså ferskvare som flytende. Den spontankrystalliserer i grove korn som gir en ubehagelig munnfølelse. Selges oftest som rørt.
Farge
En opak honning som flytende, kanel til kaffe med et rød-oransje skinn. Lysner som rørt mot oker og safran.
Sensorisk analyse
Aroma: Intensitet: middels til sterk Treaktig, skogsbunn. Brent karamell. Varm med røkte toner. Fruktig som plommekompott, med bittert preg. Smak: Intensitet: sterk Smak og aroma er relativt like. Bitter kaffe, varm med røkte toner. Svak på sødme mot toffee og plomme. Middels syrlig. Lang ettersmak, noe kjemisk.
Dette er en forkortet versjon, fullstendig artikkel på
https://bybi.no/rosslynghonning/
Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub/ByBi
Men mild er den, bringebærhonningen. Bringebærhonning er faktisk så mild at det er sjelden noen av oss har smakt den. For bringebær blomstrer i juni og juli, når biene har en rik blomstermeny – fort gjort for dem å besøke blomster som raskt skjuler bringebærenes sarte nektar.
Dyrket bringebær gir nektar, men det er særlig villbringebær som byr på de store mengder. Villbringebær har en egenskap som er til hjelp for oss birøktere – det er en pionerplante. Dvs at den skyter villig sine skudd på mark hvor vegetasjon er blitt fjernet, som i hogstfelt og på branntomter.
Vegard Hellands bringebærhonning er testet 95 prosent ren. Derfor blir den brukt som mal. Les om Vegard og hvordan han høster bringebærhonning, i Birøkteren 3/2022.
Bringebærhonning honningkort
Denne honningen er ikke beskrevet i internasjonale artikler, og er ukjent i profesjonelle miljøer i Europa. Her har vi en deilig og særegen honning som har potensialer til et stort marked. Bringebærhonning krystalliserer meget raskt og finkornet. Den selges mest som rørt og får en deilig silkemyk konsistens. Fra lys strå farge som flytende, til nesten hvit som rørt.
AROMA Middels intensitet. Tydelig hylleblomst: honningens markør. Flott balanse søtt/syrlig, kompleks og ren. Friskt syrlig preg av gress, ferskt høy, syriner, grønt eple og sitronskall. Sødmen er lett og rund. Treaktig mot høy og løvskog.
SMAK Ligner aroma. En sødme mot melis og bruspulver, ising.
PROTOTYPER Bringebærhonningene vi i HonningHub bruker som prototyper for sensorisk beskrivelse er to eksempler: bergenseren Vegard Helland sin gullhonning fra NM i Honning 2020. Vegard drar på imponerende fire trekk hver sommer: fruktblomstring i Hardanger, lind i byen, røsslyng i Øygarden, og til hogstfeltene på Voss etter villbringebærene. Pollenanalysen av Vegards Voss-honning viser 97.5% bringebær, resten er mildere nektartyper som eple, hvitkløver og selje. Vi bruker også gullvinner fra NM i Honning 2022, bringebærhonningen til Per Lyder Frøvoll fra Eggedal.
Vegard tipser om at hogstfelt kun har et vindu hvor bringebærnektaren flyter. Blomstring starter i store nok mengder etter to/tre år etter hogst, og varer i ca tre/fire år før bjørken overtar. Eller – om hogstfeltet replantes, før granen vokser seg større. Sjekk med skogselskapet at feltet ikke sprøytes. Og gå ikke inn i slike replantingsfelt med kubene, da kan de små granplantene ødelegges.
Biene kjenner sin besøkelsestid når bringebærene blomstrer.
Ute i vårlyngen finner biene råstoff til en kulinarisk perle.
Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub/ByBi til Birøkteren 1/2022.
Bærlyng, Vaccinium, er en slekt i lyngfamilien, Ericales. Denne består av rundt 450 arter, og er vanlig på hele den nordlige halvkule. Den inkluderer våre fire ville arter: blåbær, tyttebær, blokkebær og tranebær. Alle fire blomstrer tidlig i sesongen, mai-juni (landsvariasjoner), for så å sette bær rundt to måneder senere. Bærlyng er surjordsplanter og vokser både i bar- og løvskog fra kyst til fjell. Blokkebær og tranebær finnes i så små mengder at vi ikke regner dem som vesentlige i skogsbærhonning.
Som de fleste lyngarter, lever blåbær (Vaccinium myrtillus) i symbiose med et rikt lyngmykorrhiza. Disse skogens druer er elsket av oss alle. Det sursøte bæret med sin kraftfarge minner om barndom, blå tenner og pannekaker. Blåbær vokser best skyggefullt og fuktig, gjerne i skog der gran dominerer, men finnes også i bjørk- og furuskog. Blomstringen starter allerede i mai (Østlandet).
Blåbær gir mye av både nektar og pollen, men skal blåbærnektar bli til honning, må solen varme godt. Tyttebær, Vaccinium vitisidaéa, er også vanlig og velkjent her til lands. Voksne nyter tyttebær til viltkjøttet, mens barna fråtser i trollkremen. Tyttebærplantene liker åpnere terreng enn blåbær. Gjerne rundt knauser i den myke underskogen til furutrærne. Vi f inner dem til fjells og i hogstfelt. De liker mer tørr mark og blomstrer noe senere enn blåbær, gjerne til godt ut i juni. Tyttebær gir mye nektar, litt mindre pollen.
Skogsbærhonning honningkort
Skogsbærhonning er den eneste fler blomstrete honningen som det i dag utvikles et honningkort for. Ulike skogsbærhonninger vil variere noe både i farge og aroma avhengig av landskap og biotop. Grunnpreget i aromaprofilen er likevel så stabil fra år til år og mellom ulike geografiske områder, at vi mener et slikt arbeid gir mening.
Skogsbærhonning er i tillegg særdeles delikat, og fortjener å bli tilbudt som et særegent produkt. Den holder seg dessuten flytende i lengre tid. Den egenskapen er viktig i et marked som etterspør flytende honning.
Blåbær i juni.
Krystalliseringstendens
Krystallisering vil skje, så skogsbærhonning må beskrives som ferskvare. Vår erfaring er fra fire måneder til flere år. Honningen krystalliserer ulikt avhengig av trekkplanter. Notér; «smeltes opp i vannbad» på etiketten.
Farge
Fra gyllent dyp strå til Cognac med et rødblått skjær.
Sensorisk analyse
Aroma: Middels intensitet Karakteristisk og underfundig, kompleks og elegant. En marsipanaktig sødme, fra syrligsøt lett friskhet i lysere honninger til tyngre melassepreg med svak bitterhet i mørkere. Toner av honningmelon, sukat og ferske urter (sitronmelisse). Middels lengde. Smak: 5 Som aroma
Prototypen
ByBi Honninghub har vurdert ti honninger som bakgrunn for å utarbeide et honningkort for skogsbærhonning. Honningen vi bruker som en prototype er gullvinner fra NM 2020 av birøkter Svanhild Fosser (se egen artikkel i Birøkteren1/2022). Vi mottok honningen flytende rett etter slynging, og oppbevarer den i kjølig romtemperatur (17/18 grader). I uåpnete glass er den fremdeles flytende (jan 2022), i åpnete glass startet krystalliseringen etter ni måneder.
Pollenanalysen til prototypen viser 49% Rosaceae (rosefamilien), 31% Ericales (lyngfamilien), samt en ubetydelig mengde andre arter (Vicia, Salix, Trifolium mm). Mange vekster i familiene Rosaceae og Ericales lar seg ikke spesifisere ytterligere gjennom pollenkorn. Birøkterens observasjon av vegetasjon, samt alminnelig kjennskap til landskapet og honningbienes beiteadferd, gir god basis for ytterligere spesifisering: Rosaceae er her sannsynligvis villbringebær, og Ericales tyttebær og noe blåbær.
Bigården til Svanhild Fosser ligger i Degernes, Østfold, i en typisk barskog med gran og furu. Det er tatt ut mange trær de siste årene, så skogen har åpne hogstfelt. Svanhild mener tyttebærene har gitt størst preg til honningen. Hun har observert tepper av hvite tyttebærblomster, og plukket spann på spann med tyttebær senere. – Blåbærblomstene derimot frøs i maikulden, forteller hun. Tyttebær blomstrer til godt uti juni, så hun høstet sent, 23 juni. Overvekt av tyttebær og bringebær i prototypen gir en lysere og friskere Skogsbærhonning, enn en med mye blåbærnektar. Bringebærhonning har en mild aroma, noe som gjør at selv med en overvekt av bringebærnektar, så slår skogsbærhonningens aroma tydelig gjennom. At krystallisering lar vente på seg i lang tid, tross mye av den rasktkrystalliserende bringebær, er svært uventet.
Tyttebær i blomst.
Å høste ut skogsbærhonning
En skogsbærhonning skal være så stabil i aromaen at den er gjenkjennbar for både birøkter og publikum. Blåbær, tyttebær og villbringebær vil alle tre være til stede i honningen i ulike mengder.
Bienes tidligste trekk på forsommeren går med til å bygge opp bistyrken etter en lang vinter. For å kunne høste ut vårhonning, kreves god overvintring, rask vårutvikling og sterke bifolk. Det kreves også varmt vær på forsommeren. Under gunstige forhold vil det være mulig å høste mindre menger. Jon Olav Vehus har fått en egen artikkel her i Birøkteren, for han er muligens Norges mest erfarne birøkter på skogsbærhonning. (Les om han i Roar Ree Kirkevolds bok Birøkterteknikker 2, s. 380). For å få litt volum på produksjonen, må drivfôring utføres her til lands. Sukkeret må ikke komme i honningen, så her drivfôrer vi med utvannet honning. Best er å bruke fjorårets skogsbærhonning fra samme bigård. Alternativt en mild honning fra samme bigård. Bringebærhonning er mild, men krystalliserer raskt. Om du balanserer fôrmengde slik at biene spiser det meste av fôret selv, vil dette gå bra.
Jon Olav Vehus anbefaler todronningdrift, noe som gir rask biutvikling på våren og god mulighet for litt mengde skogsbærhonning. Vær forsiktig med honningrester i skattekasse-tavlene. Intense honninger som røsslyng og løvetann vil kunne ødelegge for den fine aromaen i skogsbærhonningen. Eventuelt kan du la biene spise de slyngete tavlene tomme ved å sette dem tilbake på kuben en dag eller to etter slynging (året før selvfølgelig). Eller du gi biene byggevoks i skattekassene.
Skogsbærhonning blir det nok uansett ikke store mengder av, men dette er en limited edition, hvor hver dråpe av denne luksushonningen er verdifull.
