Honningforfalskning – kampen skjerpes

Birøkt og samfunnet
Nyheter

Honningforfalskning har vi hørt om lenge. Tiltak gjøres, men det monner ikke. Nytt er at denne alvorlige situasjonen setter fart på myndighetene. Ragna Ribe Jørgensen, faglig rådgiver ByBi og honningsensoriker gir her et bakteppe og oppdatering på tiltakene mot honningforfalskning. 






Av Ragna Ribe Jørgensen, ByBi faglig rådgiver, honningsensoriker





Vi leser i sosiale medier om global honey collaps, end of professional beekeeping, dramatic loss of food security – alt grunnet en enorm mengde billig forfalsket «honning» på verdensmarkedet.





Honningforfalskning har vi hørt om lenge. Tiltak gjøres, men det monner ikke. Nytt er at denne alvorlige situasjonen setter fart på myndighetene. EU-kommisjonen vedtok i 2023 å etablere en honningplattform. Dette forteller Ole Kilpinen og Rune Havgaard Sørensen i danske Biavlerforeningen i et webinar nylig (alle lenker er samlet i en digital utgave av artikkelen, norbi. Kilpinen er en av 39 eksperter fra 16 ulike EU-land som deltar i plattformen. Ekspertene skal utarbeide anbefalinger rundt en overordnet felles strategi mot honningforfalskning. Norge er inkludert i denne prosessen.





Dette EU-programmet er konsekvensen av en studie fra 2021/22 igangsatt av EU-kommisjonen, From the Hive, hvor importhonninger til EU fra 20 ulike land ble sjekket for sukkerforfalskning. Hele 46% var ikke i overensstemmelse med honningstandarden. Kina er største eksportør til EU. 66 av 89 honninger fra Kina var suspekte.





Juks med honning er så lukrativt at honning er av de mest forfalskede matvarer i verden, sammen med alkohol, fisk og melkeprodukter.













NÆRINGSRØKTERENS ØKONOMI ØDELEGGES





EU er den nest største honningimportør i verden, noe som gjør EU svært interessant for svindlerne. Dette bekymrer Bernhard Heuvel, presidenten i European Professional Beekeepers Association. I et webinar fra september 2024 forteller han at han tidlig i 2024 tok reisebaggen fatt og besøkte mange EU-land for å selv finne ut av alvoret i situasjonen. Overalt fant han butikker fulle av billig honning. The honeymarked had broken down, forteller han. Og slik hadde det vært siden 2021 da USA, verdens største honningimportør, innførte en antidumpingavgift som tredoblet prisen på honning fra Kina. Svindlerne snudde seg mot EU, konsekvens ble store mengder av billig juksehonning som flommet inn over EU-markedet.





EUs næringsrøktere må konkurrere mot dette billige importerte sukkerprodukt, Havgaard Sørensen viser til honning fra Kina med en snittpris inn til EU på 1.39 euro/kg. Og Heuvel forteller om priser i butikk helt ned mot 4 euro/kg. Røkteren får bare smuler, summer det er umulig å produsere honning for. Heuvel møtte mange næringsrøktere på sin vei som fortalte at de ikke fikk levert honningen sin. Flere hadde lagt ned virksomheten, i enkelte land hadde hele 75% av dem forsvunnet. Copa cogeca, EUs ledende landbruksorganisasjon, anslår et tap på 5 millioner kuber om prisfallet fortsetter. Dette er 25% av totalen (2023).





Vi er svært heldige her i Norge. Priser i butikkhyllene for utenlandsk honning er rundt 200 kr/kg, og for norsk rundt 250 Kr/kg, altså skyhøye i forhold til EU-tallene. Norge er imidlertid del av EUs marked og vår politikk rundt bier og honning følger til stor del EUs. Det finnes de som tror vi lever i en boble som kan sprekke.





Honning fikk en global beskyttelse i 1981 med inkludering i Codex alimenarius. Her står det at honning skapes mellom plante (nektar og honningdugg) og bie, ingen stoffer skal fjernes, ingen skal tilsettes. Honning består fra naturens side av sukkerstoffer, pollen, organiske syrer, mineraler, vitaminer, sopp og gjær, samt aktive bakterier og enzymer mm. Både produksjonsprosessen og sammensetningen er særegen og unik – og beskyttet.








JUKS I ALLE LEDD





Å beskrive sitasjonen rundt honningforfalskning og avsløringsprosess er ikke lett, jeg gir likevel et kjapt overblikk for å gi et inntrykk av kompleksiteten. Forfalskning betyr en intensjonell handling som kan skje i alle ledd av prosessen fra kube til glass: høste uferdig honning (ikke forseglet og meget fuktig, tidlig i bienes prosess) og ettertørke, sukkerfôring i sommersesong, rester fra medisinering av biene eller fra pesticider og antibiotika, tilføring av sukkerlake og fargestoffer, oppvarming og filtrering i Etterbehandling, botanisk og geografisk feilmerking, dokumentforfalskning etc.





ANALYSER OG DATABASER





En velkjent juksemetode er å tilføre honningen sukkerlake fra ulike kilder som rørsukker, mais, sukkerroer, korn eller ris. Denne sukkersirupen har lite til felles med honning, noe juksemakerne søker å skjule ved å tilføre stoffer som naturlig finnes i honning, som pollen, fargestoffer og proteiner.





Analysemetoden EA-IRMS detekterer fremmede sukkerstoffer i honning. Man skulle tro at dette løste problemet. Men absolutt ikke. Gevinst-sultne svindlere holder seg oppdatert på avsløringsmetoder og søker stadig nye – dette er et kappløp hvor juksemakerne ligger foran til enhver tid. Det dukket etter hvert opp sukkerjuks som ikke ble oppdaget gjennom EA-IRMS. Heuvel viser til at “ . . . bacteria can be genetically programmed to make any sugar profile you want“. Dermed slipper mye sukkerjuks gjennom. For rundt 10 år siden, forteller Kilpinen, begynte laboratorier å anvende NMR på honning, en velkjent screeningmetode som viser honningens totale molekylære sammensetning.





NMR sier mye om honning, men er mindre følsom for forfalskning. En annen screeningmetode adresserte problemet, LC-HRMS. Men denne er mulig for følsom. Denne detekterer svært små mengder av fremmedstoffer, og kan dermed gi resultater som benevnes false-positiv, dvs indikering av juks selv om det ikke forekommer. Særlig for oss nordlige land hvor nødfôring trengs, kan dette være et problem. Tross strenge prosedyrer og gode intensjoner, sier Kilpinen, er det å forvente at noe sukkerfôrrester alltid vil finnes i vår honning. Oppkjøpere vil da velge andre leverandører.





Kvalitetssjef i Honningcentralen, Oksana Bekkevold, forteller at de sender honning, både norsk og importert, til QSI i Bremen, det ledende analyselaboratoriet i Europa på honning. Ved funn bruker de Eurofins eller Intertek for verifisering av resultater.








DNA-barcoding er også en del av de analysene som utføres. I et halvårs tid har det vært mye snakk metabarcoding via det estiske laboratoriet Celvia (Mda-test.com). Gjennom metabarcoding blir all DNA i en honningprøve avlest mot en enorm database. Honning inneholder en mengde DNA fra mange forskjellige arter: fra planter selvfølgelig, fra bakterier, sopp og gjær, fra bierelaterte virus og patogener, fra biene selv, og faktisk også fra birøkteren – DNA smitter lett. Komposisjon av DNA i en honninganalyse er dermed sterk indikator på om testen kommer fra honning eller ei.





Dette omtales av både Heuvel og Kilpinen som interessant, dataene gir nyttig informasjon i en referansedatabase. Heuvel dro innom Estland på sin rundtur. Han hadde med 30 EU-honninger som ble analysert av Celvia. Resultatet var at 80% sannsynligvis forfalsket. Dette er kriminalitet, understreker Heuvel, og vil sende resultatene til Europol og Interpol.





TROPPENE SAMLES





Laboratoriene og analysemetodene er altså mange, noen detekterer noe og andre annet. Laboratoriene er private aktører, med hver sine metoder og prosedyrer som stemmer med deres forretningsstrategi. De bygger opp egne databaser med analyseresultater fra både autentiske honninger så vel som fra forfalskede og antatt forfalskede. Situasjonen er som vi forstår uoversiktlig og lite rasjonell og funksjonell. Gjennom EUs honningplattform vil dette bli adressert og det vil komme anbefalinger for en strategi rundt prosedyrer og metoder, rundt honningdirektivet inkl. sporbarhet og kvalitetsparametere, samt rundt etablering av et felles referanselaboratorium for EU.





I det danske webinaret oppsummeres elementene i den nye samlede strategien i et diagram. Honningplattformen søker å etablere et finmasket nett som forfalsket honning ikke slipper gjennom.





• Ekspertvurderinger vil det være behov for, pga kompleksitet og informasjonsmengde.
• Havgaard Sørensen forteller at i november 2024 ble nye regler etablert som setter krav til at land som eksporterer til EU må få godkjenning, og virksomheter som søker å selge til EU må være registrert.
• Sporbarhet – nye merkeregler er allerede vedtatt, der luftige beskrivelser som «. . . fra land i og utenfor EU» etc blir mer presise, med merking av opprinnelsesland. Dette implementeres innen juni 2026. Ønsket er at sporbarheten ikke stopper her, den må føres hele veien til birøkteren; “fra biavler til hylde“.







«honey should be able to be traced back to the beekeeper, to the botanical floral source from which the bees gathered the nectar, and to the geographic location of the apiary.”  Apimondia statement on fraud, s. 13.



























HVA KAN VI GJØRE?





Situasjonen er altså svært dramatisk og må endres for å trygge røkternæringen. Men vi forstår at nå samles fokus, krefter og ressurser. “We can do it“, oppfordrer Heuvel, “don`t give up“. Copa Cogecas målanbefaling er motiverende: “0% adulterated honey on the EU marked by 2030”. Er dette mulig? Vel, om vi alle bretter opp ermene og gjør det vi kan – så kanskje.





I Norge er det ikke mye forfalsket honning i omløp, og med de nye merkereglene lukes vel enda litt ut. Likevel, vi er integrert del av EUs marked og må vi være føre-var. Dessuten er tiden overmoden til å hjelpe nordmenn til å finne frem til den norske honningen. Mer enn halvparten av nordmenn velger utenlandsk honning i butikkene selv om de ønsker å kjøpe norsk – trist! Folkeopplysning og forbrukermakt er vesentlig, og her trengs vi røktere. Vi må holde oss oppdaterte og bruke hver anledning til å spre informasjon.





Butikkene, store som små, er viktige: de fleste kan svært lite om honning. De har stor påvirkningskraft, men trenger informasjon. Vi leser ofte på honningetiketter slikt som “ekte” og “rå“, “naturlig“ og “organisk“. Forhandleren vinner kanskje på kort sikt, men slike ord gir inntrykk av at annen honning er uekte og behandlet, unaturlig og uorganisk, noe som skader folks tillit til honning generelt. Likeså med feil botanisk opprinnelse, noe som også er beskrevet som forfalskning. Er du ikke helt sikker på at det er for eksempel lindehonning du har, så skriv heller Honning med innslag av lind.





Ikke konkurrer på pris! Ta godt betalt for honningen din. Dette gjelder især oss hobbyrøktere. Pris er ofte ikke så viktig for oss, men presses prisen ned så vil våre viktige næringsrøktere lide.





Og sommerfôring NB! Bekkevold forteller at deres kontrollrutiner gjør dem trygge på at HCs importerte honning er uforfalsket. Hun sier det forekommer funn av bifôr i norsk honning og sannsynligheten er høy for at årsaken er fôringsbehov mellom trekk. Bruk honning til nødfôr i sommersesongen, anbefaler Bekkevold. Det er også viktig å fjerne vinterfôr-tavler på våren før første skattekasse settes på.





Birøktere og honningentusiaster over hele verden står nå sammen om å bekjempe svindlere som jukser med vårt fabelaktige produkt – til støtte for bier og birøktere, for matsikkerhet og folkehelse, for pollinering, biomangfold og planetens stabilitet.





Lenker:





15.1.2025 Webinar fra Danmarks Biavlerforening v/Ole Kilpinen og Rune Havgaard Sørensen: https://www.youtube.com/watch?v=pHuL6oOldXw





September 2024, Bernhard Heuvel webinar: https://www.youtube.com/watch?v=GMNSzISHDNA&t=44s





2023, Copa cogecas kampanje mot honningforfalskning https://www.youtube.com/watch?v=Vkic6_Ivr_E





Kilder:





https://foodsafetytech.com/column/why-is-honey-fraud-such-a-problem/   Source: Decernis Food Fraud Database
08.10.2024: EU-kommisjonen. Honey Market Presentation https://agriculture.ec.europa.eu/document/download/c04a9774-5ba3-41f5-b256-08396b2888ec_en?filename=market-presentation-honey_autumn2024_en.pdf
Mars 2023. Om From the hive: https://joint-research-centre.ec.europa.eu/jrc-news-and-updates/food-fraud-how-genuine-your-honey-2023-03-23_en
https://cleanupthehoneymarket.com

			

	


							


	

	
NM i Honning: vinnerne
		
 Birøkt og samfunnet
 Nyheter
	

	

		

			
Se bilder fra finalen i Oslo 24. januar 2025. Rundt 80 deltakere, birøktere og honningentusiaster var med på ett eller flere av NM-arrangementene som foregikk i Landbrukskvartalet på Grønland i Oslo: Fagseminaret "Det søte liv", finalearrangementet og festmiddag som var i regi av den videregående skolen Norsk Restaurantskole.



		

		

På hovedbildet er 1. plass, Klokkelyng flytende; Bjørns bier ved Mona Nitter Haukanes og Bjørn Haukanes. Vi gratulerer! (Alle foto: Roar Ree Kirkevold).
Tips: Prøv på PC eller nettbrett hvis bildene ikke vises godt på mobil. 







Kategori flerblomstret flytende: Delt 1. plass til HonningMoen - familien på fire fra høyre: Marianne, Helene, Anne og John Georg Songedal. Fra v. 3. plass: Tresselt birøkt og delt 1. plass til Geitmyra Andelsbirøkterlag ved Arman Bulak Hagelia. HonningMoen fikk også prisen beste honning, Region Sørlandet, og beste storskalaprodusent!
Kategori flerblomstret flytende: Delt 1. plass til HonningMoen – familien på fire fra høyre, Marianne, Helene, Anne og John Georg Songedal. Fra v. 3. plass: Tresselt birøkt og delt 1. plass til Geitmyra Andelsbirøkterlag ved Arman Bulak Hagelia. HonningMoen fikk også prisen beste honning, Region Sørlandet, og beste storskalaprodusent!





1. premie flerblomstret rørt til Torshaug med birøkterne Marit Myhre og Anne Wodstrup.
1. premie flerblomstret rørt til Torshaug med birøkterne Marit Myhre og Anne Wodstrup.





Fra v. Marie Monsen Settemsdal, Vinnugull, 3. plass røsslyng, Kystgullhonning med 2. plass og 1. plass tok Bjart Hommen og Mandalsbia. 
Fra v. Marie Monsen Settemsdal, Vinnugull, 3. plass røsslyng, Kystgullhonning med 2. plass og 1. plass tok Bjart Hommen og Mandalsbia. 





Fra v. 3. plass Bringebær, Merkja Bigård, og 2. plass Lingjærdes bigård og minibruk. 1. plass (ikke tilstede) til Per Lyder Frøvolls Bringebærhonning fra Eggedal 
Fra v. 3. plass Bringebær, Merkja Bigård, og 2. plass Lingjærdes bigård og minibruk. 1. plass (ikke tilstede) til Per Lyder Frøvolls Bringebærhonning fra Eggedal 




Skogsbærhonning; 1 pris (ikke tilstede) Vehus bigård, på bildet fra v. 2. plass Merkja Bigård med Skogsbærhonning, og 3. plass til Fekjan Castle, med Sindres blåbærhonning. 
Skogsbærhonning; 1 pris (ikke tilstede) Vehus bigård, på bildet fra v. 2. plass Merkja Bigård med Skogsbærhonning, og 3. plass til Fekjan Castle, med Sindres blåbærhonning. 





Kategorien Kystlyng, fra v. på 3. plass Bjørn Bier med Bjørn Haukanes og Mona Nitter Haukanes, 2. plass Føyno Gard med Trond og Sonja Arnevik 1. plass Kjetil Lea, Heimtun Honning.  
Kategorien Kystlyng, fra v. på 3. plass Bjørn Bier med Bjørn Haukanes og Mona Nitter Haukanes, 2. plass Føyno Gard med Trond og Sonja Arnevik 1. plass Kjetil Lea, Heimtun Honning.  






Fra v.; 2. plass i flerblomstret rørt: Rakel-Eline Heen med sin "Kystdronning", så er det birøkterne i Frelsesarmeens Bi-jobben: Nikolay Kuryashkin og Lars Johan Mortensen, med arbeidsveileder Rune Mæhre bak, som deler 3. plassen med Bien Sparebank Øyvind Briseid (bak) og birøkter Alexander Du Rietz.
Fra v.; 2. plass i flerblomstret rørt: Rakel-Eline Heen med sin «Kystdronning», så er det birøkterne i Frelsesarmeens Bi-jobben: Nikolay Kuryashkin og Lars Johan Mortensen, med arbeidsveileder Rune Mæhre bak,  som deler 3. plassen med Bien Sparebank Øyvind Briseid (bak) og birøkter Alexander Du Rietz.




Dommere i NM i Honning 2024, fra v. Torgeir Gabrielsen, birøkter og mjødbrygger, Tone Bryn, birøkter og gründer, Stian Nilsen fra Frogner Spesial, Annechen Bahr Bugge, matforsker, Anastasiya Dykyy, hoveddommer, birøkter, honningsensoriker og molekylærbiolog, Bjarte Tennfjord, birøkter, Anneli Hansen, birøkter, og Cecilie Stensrud, honningsensoriker og birøkter. Ikke tilstede Nicolai Lundsgaard, kjøkkensjef på slottet, Eivind Haalien, ansvarlig for lokalmat i Meny, Guro Helgesdotter Rognså, selvst næringsdrivende, Cecilia Kippe, Nofima og Kjersti Grøndahl, Statsforvalteren Oslo/Viken.
Dommere i NM i Honning 2024, fra v. Torgeir Gabrielsen, birøkter og mjødbrygger, Tone Bryn, birøkter og gründer, Stian Nilsen fra Frogner Spesial, Annechen Bahr Bugge, matforsker, Anastasiya Dykyy, hoveddommer, birøkter, honningsensoriker og molekylærbiolog, Bjarte Tennfjord, birøkter, Anneli Hansen, birøkter, og Cecilie Stensrud, honningsensoriker og birøkter. Ikke tilstede Nicolai Lundsgaard, kjøkkensjef på slottet, Eivind Haalien, ansvarlig for lokalmat i Meny, Guro Helgesdotter Rognså, selvst næringsdrivende, Cecilia Kippe, Nofima og Kjersti Grøndahl, Statsforvalteren Oslo/Viken.  






Fra v. Marie Monsen Settemsdal, Vinnugull, 3. plass røsslyng, Kystgullhonning med 2. plass og 1. plass tok Bjart Hommen og Mandalsbia.
Fra v. Marie Monsen Settemsdal, Vinnugull, 3. plass røsslyng, Kystgullhonning med 2. plass og 1. plass tok Bjart Hommen og Mandalsbia. 





Sætrehonning fikk både 1. plass Lind kremet og 3. plass Lind flytende, her fra v. Helge Haugen og Inge Moen.  
Sætrehonning fikk både 1. plass Lind kremet og 3. plass Lind flytende, her fra v. Helge Haugen og Inge Moen.  





2. plass løvetannhonning: Halvor T. Kåsin, her med datter Haldis Kåsin. 1. plass Helgheim Bigård var ikke tilstede.
2. plass løvetannhonning: Halvor T. Kåsin, her med datter Haldis Kåsin. 1. plass Helgheim Bigård var ikke tilstede.

			

	


							


	

	
NM i Honning 2024
		
 Birøkt og samfunnet
 Nyheter
	

	

		

			
NM i Honning 2024. 199 produkter har deltatt i til sammen 12 ulike kategorier. 43 av disse gikk videre til finalen. Nå er endelig vinnerlisten klar.



		

		

-Norsk honning er av høy kvalitet, så det har vært en intens jobb for dommerne å kåre de endelige vinnerne, sier prosjektleder Mariel Bull i HANEN. 199 produkter har deltatt i til sammen 12 ulike kategorier. 43 av disse gikk videre til finalen. Nå er endelig vinnerlisten klar: https://honninglandet.no/nyheter/nm-i-honning/





-Vi har også i år hatt med oss mange dyktige og faglig sterke dommere som har duftet og smakt seg gjennom et stort mangfold av honning fra hele landet, forteller Bull. – Da NM i Honning ble arrangert første gang i 2017 var det kun kategoriene flytende og rørt som ble bedømt. At det i dag konkurreres i hele tolv ulike kategorier, sier noe om hvilken fantastisk utvikling norsk honning har hatt på kun få år.





– NM i Honning er et flott utstillingsvindu for mangfoldet av norsk honning. Her løftes de unike smakene frem, dette er til inspirasjon for våre nær 4000 birøktere, og det gir forbrukerne mye mer å velge i, sier Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag.





-Vi håper NM kan bidra til å heve folks bevissthet rundt hvilken fantastisk spennende smaksetter norsk, ren honning er!





– Et av hovedmålene med NM i Honning er å skape større kunnskap og interesse hos den norske forbruker slik at nordmenn bruker mer honning både i og til mat, uttaler daglig leder i Næringsorganisasjonen HANEN, Bernt Bucher Johannessen.





Hovedbedømmingen har foregått av en uavhengig jury med kompetanse innen ulike sider av norsk mat- og drikkebransje. Dommerpanelet har blant annet bestått av kjøkkensjef på Slottet, Nicolai Lundsgaard, Eivind Haalien, som er ansvarlig for lokalmat og spesialiteter i NorgesGruppen, og fagutdannede honningsensorikere fra HonningHub.





 Selve arrangementsstyret har bestått av HANEN, ByBi og Norges Birøkterlag.





Nedenfor er prisvinnere i NM i Honning 2024. I tillegg kommer de regionale vinnerne:





Sørlandet: Sommerhonning fra Bygda, fra HonningMoen (Flerblomstret flytende),
Østlandet: Geitmyra flerblomstret, Geitmyra andelsbirøkterlag (Flerblomstret flytende)
Vestlandet: Sommerhonning fra Dronningbien (Flerblomstret flytende)
Innlandet: Honningdugg Rørt, fra Vestbi AS, (Andre sortshonninger)
Trøndelag: Flerblomstret rørt, fra Leksvikhonning (Flerblomstret rørt)
Nord-Norge: Kystdronning, fra Rakel-Eline Heen (Flerblomstret rørt)
Storskalaprodusent: Sommerhonning fra Bygda, fra HonningMoen (Flerblomstret flytende)





Vinneroversikt NM i Honning 2024Last ned












Birøkter Inge Moen i Sætrehonning fortalte om sin honning på TV2 God morgen Norge.
Sætrehonning fortalte om sin honning på TV2 God morgen Norge.






NM i Honning på TV2 God morgen Norge,  muntert med birøktere, dommere og arrangører på kjøkkenet
NM i Honning på TV2 God morgen Norge,  muntert med birøktere, dommere og arrangører på kjøkkenet




NM i Honning på TV2 God morgen Norge,  her i prat med Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag
NM i Honning på TV2 God morgen Norge,  her i prat med Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag






NM i Honning på TV2 God morgen Norge,  her Alexander Du Rietz
NM i Honning på TV2 God morgen Norge,  her Alexander Du Rietz




Bernt Bucher-Johannessen, Hanen, har et stort engasjement for norsk honning, og ledet fagseminaret "Det søte liv" i timene før finalen i NM. 
Bernt Bucher-Johannessen, Hanen, har et stort engasjement for norsk honning, og ledet fagseminaret «Det søte liv» i timene før finalen i NM. 








			

	


							


	

	
Honning mot hoste
		
 Nyheter
	

	

		

			
Honning er effektivt mot hoste. Norges Birøkterlag anbefaler å ta en teskje med norsk honning for å lindre ved forkjølelse, hoste, øvre luftveisinfeksjoner og bronkitt. Helsemyndighetene i Storbritannia har anbefalt honning siden 2018. 



		

		

FOTO: Mertens, Kerstin/ Samfoto
-Honning virker like godt som andre behandlingsalternativer, sier Astrid Bjerke Lund, kommunikasjonsansvarlig i Norges Birøkterlag. Forskere har bekreftet dette; honning gir effektiv lindring mot hoste ved øvre luftveisinfeksjoner. I Storbritannia gikk helsemyndighetene ut i 2018 og anbefalte honning som førstevalg mot hoste. Rådene gjelder til voksne og barn over 5 år.





Hostesaft





Mange er forkjølet, influensasesongen nærmer seg og mange vil tenke på hostesaft. Men kanskje har du den beste hostemedisinen i huset allerede: honning.





Honning som førstevalg støttes av forskning





Honning er effektivt og naturlig, og inneholder ingen konserveringsmidler, slik hostesaft gjør. Den bidrar heller ikke til økt antibiotikaresistens, som er et globalt problem. Dette er konklusjonen til tre forskere ved Oxford University i 2020 etter at de gjennomgikk en rekke litteratur om honning. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet BMJ Evidence Based Medicine i august 2020.
Etter gjennomgang av tilgjengelig forskning på området gikk National Institute for Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia ut og anbefalte at leger skal fremme honning som førstevalg når akutt hoste skal behandles. Konklusjonen er at honning er effektivt for å redusere symptomene på akutt hoste som følge av øvre luftveisinfeksjoner, https://www.nice.org.uk/guidance/NG120
Med akutt hoste menes hoste som varer i kort tid (dager eller uker). Retningslinjene i Storbritannia er ment for akutt hoste relatert til infeksjoner i øvre luftveier (for eksempel forkjølelse eller influensa), akutt bronkitt og andre nedre luftveis- eller brystinfeksjoner (unntatt lungebetennelse). NICE fant bevis fra tre randomiserte kontrollerte studier, som alle undersøkte bruk av honning hos barn og unge.





Slik gjør du det





Ta en teskje honning og la den smelte sakte på sin vei ned halsen. Honning kan også løses opp i varm drikke, men gjerne når det er slått godt av seg. Ved temperaturer over 42 grader forsvinner nemlig noen av honningens enzymer. Honning inneholder vitaminer, mineraler, aminosyrer og plantestoffer, og det er kjent at honning har en antibakteriell effekt. Om du er syk i mange dager er det alltid best å konsultere lege.





Et mer bærekraftig valg





Honning er del av husapoteket i mange land, og er benyttet i århundrer for sine helsefremmende egenskaper. Dropp turen til apoteket. Du slipper å bruke penger på hostesaft, når honning har en like god virkning. 
Norsk honning får du kjøpt i dagligvarebutikker, på REKO-ring, Bondens Marked eller direkte fra en birøkter.





Les mer:

Honning best på å lindre hoste, Norsk Helseinformasjon (NHI) 





Så bra fungerer honning mot luftveisinfeksjoner, forskning.no

			

	


							


	

	
NM i Honning
		
 Birøkt og samfunnet
 Nyheter
	

	

		

			
NM i honning 2024 - påmelding pågår.

Norsk honning er av høy kvalitet, og vi gleder oss til en inspirerende konkurranse og feiring av de beste! 



		

		

Norsk birøkt har lang tradisjon som et solid og ærlig håndverk, og de norske honningene presenteres med stor stolthet. Siden 2017 har Norgesmesterskapet i honning vært arrangert 6 ganger. HANEN, Norges Birøkterlag og ByBi står nå bak arrangementet, med HANEN som prosjektleder.





Arrangørene ønsker å bidra til å løfte kvalitetsproduktet for forbrukerne og matbransjen, øke stoltheten hos norske birøktere, og motivere til innovasjon og produktutvikling for større mangfold av ulike norske honninger på markedet.





Norsk honning representerer stor variasjon i smak og bruksområder, og er varsomt høstet fra blomstringen i de norske landskap. Velkommen til å delta i feiringen – og norsk honning er et kvalitetsprodukt som skal feires!







Meld deg på her: Honninglandet.no







Konkurransen










Hvem kan delta





Alle birøktere og honningprodusenter i Norge. Jury-medlemmer kan ikke delta.





Viktige datoer





10.10: Frist for påmelding alle honninger, foruten røsslyng/lyng
10.11: Siste mottak for røsslyng/lyng
Kommer: Kvalitetsvurdering, første bedømming og semifinale. Alle finalister får informasjon dersom deres honning går til finalen.
Kommer: Bedømming. Kun for dommere.
Kommer: Finaledag med seremoni og festmiddag. 





12 honningkategorier





Du kan delta i så mange kategorier du ønsker. De fleste honninger i Norge er flerblomstret, derfor er flerblomstret også den største kategorien. Av sortshonninger er det tradisjonelt kun én stabil på markedet, nemlig honning fra røsslyng.





Om du har høstet en honning du antar er en sortshonning, men er usikker, så ønsker vi at du noterer ned hvilken sort du tror det er, og med en kort begrunnelse for din antakelse (sted, tid i sesongen, vegetasjon i området ol). Om en honning ikke tilfredsstiller krav til beskrevet sortshonning, vil vi flytte den til riktig kategori. Du vil da få beskjed.





Du kan melde på både flytende og rørt, også kalt kremet, honning. Noen honninger holder seg flytende og vil ikke kunne røres. Andre må røres fordi de krystalliserer raskt. Dette innebærer at noen må meldes på som flytende og andre som rørt.





KONSEKVENS





Flytende og/eller rørt: flerblomstret honning
Flytende honning: Honningdugg, skogsbær, klokkelyng, lind
Rørt honning: Røsslyng, bringebær, løvetann






KATEGORIENE:





    

  1. Flerblomstret flytende
    2. 




  2. Flerblomstret rørt
    3. 




  3. Røsslyng rørt
    4. 




  4. Bringebær rørt
    5. 




  5. Honningdugg flytende
    6. 




  6. Skogsbær flytende
    7. 




  7. Klokkelyng flytende
    8. 




  8. Kystlyng
    9. 




  9. Lind flytende
    10. 




  10. Lind rørt
    11. 




  11. Løvetann rørt
    12. 




  12. Andre sortshonninger
    13. 







PREMIER





Vinnere kåres til gull, sølv og bronse i hver av de 10 kategoriene. Gullvinnerne vil motta en sensorisk beskrivelse av vinnerhonningen sin.

KRITERIER





Kun årets honning. Honningen må være 20% eller under i fuktighet, 23% for røsslynghonning, og uten defekter (fermentering, fremmedaroma ol). 










Slik deltar du i NM 





Du skal sende inn rundt 500 g av hver deltakerhonning. Du belastes for deltakeravgift én gang, og produktavgift for hvert produkt du melder på i NM. Deltakeravgift: 342,- inkl. mva. og gebyr





Produktavgift: 537,- inkl. mva. og gebyr per påmeldte honning

Tilleggsvalg:





Sensorisk skriftlig beskrivelse pr mail, 660,- inkl. mva. og gebyr





Sensorisk skriftlig beskrivelse pr mail inkl. 15 min digital samtale, 1048,- inkl. mva. og gebyr.





Ved påmelding får du info om hvordan deltakerhonning skal sendes.







Til påmelding på honninglandet.no







FINALEARRANGEMENTET





Ca. 70 spente finalister og honningentusiaster deltok på finalearrangementet, som bød på mingling, faglige innslag, underholdning, seremoni og festmiddag.







Her er noen av de stolte vinnerne i NM i honning 2023: Bak fra v. Carl Petter Tresselt: flerblomstret flytende, Marco Hartwigsen, Merkja bigård: skogsbær, Trond Arnevik, Føyno gard: kystlyng, Inge Moen, Sætrehonning: lind rørt. Foran fra v: Kristina Mørk Jacobsen, Veierland Gårdsutsalg: lind flytende, Sonja Arnevik, Føyno gard: kystlyng, Nora Fjeldheim Lerstøl, Thomas Ellingsen Gryte og Erik Ellingsen Gryte/ Honningtapperiet: bringebær rørt.





Vehus Bigård i Åmli har lange birøkttradisjoner. Her far Jon Olav og datter Emma Vehus, noen timer før Jon Olav ble utropt til Årets birøkter 2023.





Fra v. honningsensoriker og -entusiast Ragna Ribe Jørgensen, ByBi, og far og sønn Petter og Carl Petter Tresselt, som vant NM med flytende flerblomstret (fotos: Roar Ree Kirkevold).



			

	


							


	

	
Pærebrann – forslag bekymrer
		
 Lover og regler
	

	

		

			
Birøkterne er bekymret for norsk honning, og pollinering av frukt og grønt. Les pressemeldingen fra Norges Birøkterlag 27.05.2024 om endringer i pærebrannforskriften.



		

		

Plantesykdommen pærebrann ble spredd til hele 15 nye kommuner i 2023, dette til tross for Pærebrannforskriftens strenge regler for flytting av bikuber i områder med pærebrann. Nå foreslår Mattilsynet å innlemme ytterligere områder i forskriften. Den foreslåtte lovendringen vil gi urimelige vilkår for birøktnæringen, som protesterer mot endringene i sitt høringssvar.





Bør gjøre en kost-nytte-vurdering





-Birøktere pålegges uforholdsmessig store begrensninger med den foreslåtte forskriftsendringen, sier Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norges Birøkterlag. Birøkterne hindres i å flytte kuber til viktige trekk, både vårtrekk og lyngtrekket på sensommeren. Biene er avhengig av å ha tilstrekkelig med blomstrende planter for å lage honning, og birøkterne flytter derfor bikubene sine fra for eksempel frukthage etter avblomstring til en lynghei som blomstrer senere på året. Vi deler bekymringen for pærebrannutbredelsen, men ettersom sykdommen har fortsatt å spre seg siden 1986, til tross for restriksjoner for birøkterne i de gjeldene områdene, må det antas at det er andre smitteveier enn honningbiene som er årsaken.
Norges Birøkterlag mener at konsekvensen av den foreslåtte forskriften må utredes grundig med kost-nytte for de berørte næringene før den iverksettes.





Hindringer for birøkt, med uviss effekt





-Pærebrannforskriften er foreslått endret umiddelbart, altså i inneværende sesong, sier Meberg, til tross for at Mattilsynet ikke vet om tiltakene vil ha effekt. Det oppleves urimelig for birøkternæringen at Mattilsynets manglende kapasitet til å kartlegge og bekjempe plantesykdommen skal medføre de strengeste tiltak for vår næring.





Bekymret for norsk honningproduksjon





-Dersom forskriftsendringen gjennomføres er vi bekymret for leveransen av norsk honning, sier daglig leder i Honningcentralen SA, Anniken Bjørnå. Flere store næringsbirøktere er i området som blir berørt, og vil ikke kunne høste honning som normalt. På sikt kan næringen bli svekket, og konsekvensene kan gi mangel på norsk honning i butikkhyllene, sier hun.





Behov for flere bier til pollinering, ikke færre





-Flere næringsbirøktere i det berørte området vurderer å gi seg med birøkt om forskriftsendringene trer i kraft, fordi særlig lyngtrekket er viktig for lønnsomheten, legger hun til.
Meberg mener de foreslåtte tiltakene kan gi konsekvenser for norsk frukt- og grøntproduksjon, som har ambisjoner om å øke matleveransene, og til det behøves flere bier til pollinering. Når vi vet at de samme birøktene er viktige leverandører av bifolk til pollineringsoppdrag er dette dramatisk for større deler av norsk landbruk og matproduksjon. Verdien honningbiene tilfører frukt-, bær og grønnsaksproduksjonen i pollineringsøyemed er beregnet til å være større enn verdien av honning. Studier sier i snitt 30% avlingsøkning ved bruk av honningbier. Estimater sier at vi i dag trenger ca. 20 000 flere bifolk (bikuber) til pollineringsoppdrag i Norge.






Norges Birøkterlag presenterer fem konkrete endringsforslag i sitt høringssvar, som Honningcentralen slutter seg til.





Se saken i Nationen https://www.nationen.no/sykdom-sprer-seg-matprodusenter-frykter-tiltakene-fra-mattilsynet/s/5-148-552969





Les hele høringssaken og høringssvaret fra Norges Birøkterlag, lengst ned på nettsiden, for siste innlegg: https://norbi.no/norges-birokterlag-har-tatt-standpunkt-i-saker-som-berorer-var-naering/

			

	


							


	

	
Apimondia – bli med på eventyret!
		
 Birøkt og samfunnet
 Nyheter
	

	

		

			
23.-27. september 2025 arrangeres den globale birøkterkongressen i København med inntil 10.000 deltakere. Se bilder fra de to foregående Apimondia-kongressene.



		

		

Til Apimondia i København 2025 kommer birøktere fra hele Norge, Danmark og Sverige, og tradisjonsrike birøkternasjoner som Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike. Birøktere vil finne veien fra USA, Australia, Spania, Portugal, Tyrkia, og ikke minst de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Ukraina vil være der, Romania, Ungarn, og flere Sør-Amerikanske land som er blant de største honningprodusentene i verden, sammen med flere afrikanske og asiatiske nasjoner, samt Midt-Østen.





Det er vanskelig å beskrive Apimondia for en som ikke har opplevd det. En fargerik, glad og hyggelig opplevelse, der du kan prate birøkt med folk fra hele verden. Om du ikke snakker mange språk så klarer en alltids å få kontakt, for alle er birøktere har noe til felles! Her er bildene som sier mer enn ord – fra de to foregående kongressene. 





Glimt fra Apimondia 2022 i Istanbul, Tyrkia:







Brødrene Lyson produserer slynger og annet utstyr





Norske Beefutures viste frem smarte kuber





Tapp din egen smaksprøve. Tyrkiske honninger:)





Mye legemidler utstilt, ikke aktuelt for Norge.





Insemineringsutstyr





Livet på stand





Forhandler





Birøktutstyr!





Vakre voksprodukter til pynt










Smak selv!















Slik jobber Argentina for sporbarhet.





Vi vant, og ble valgt som vertskap i 2025!





Ukrainas vennskapsgave til Norges Birøkterlag





Den store kongresshallen rommer tusener





Hun leder ukrainske kvinnelige birøktere 





Stolte ukrainske birøkterkvinner





Bivoks





Studér en stor krainerbie





Utstillinger










Selger propolis fra Sør-Amerika





Fagleder for apiterapi i Apimondia





Briter i sosial sammenheng





Glimt fra Apimondia 2022 , Istanbul
Glimt fra Apimondia 2022 , Istanbul

















Glimt fra Apimondia 2023, Santiago de Chile:







Teknisk tur – besøk i bigård





Birøkt i Andesfjellene





Alexander Du Rietz på scenen





Apimondia 2023 Chile
Apimondia 2023 Chile





Emballasje..





..bivoks..





..og vokskunst!





og honninger fra hele verden!





Vinnere hedres!





fra utstillingen..





..glade birøktere..





Tanzania skal hoste i 2027





..smaker afrikansk honning.





Selgere har sine knep 😉





..og noen har pynta seg.





Bigift, det er en ting.





Utstyr fra hele verden










klær og utstyr





propolis har et stort marked





og varene testes.





Fra Australia..










Honningmarkedet drøftes.





Hvor kommer billighonning fra?





Fiende over hele verden





Lokale fortelinger





Eukalyptustrær og bier





Alexander Du Rietz med «Mr. Apimondia»: Dr. Jeff Pettis, US





Ablegøyer hos Swienty





..og en folkedrakt fra Peru





Libanesisk birøkterkjendis..





..poserer også med bier i skjegget





Honning fra Galapagos





Buckfast





Hvilken er best i VERDEN!



			

	


							


	

	
Varm eplemost med honning og salt karamell
		
 Birøkt og samfunnet
 Nyheter
	

	

		

			
Vi anbefaler denne varme drikken! Takk til Matprat.no for lånet.



		

		

Syrlig eplemost, søt karamell og bittelitt salt smaker så godt! Vi har testet – og kan anbefale denne!
Den opprinnelige oppskriften sier brunt sukker men som alle vet: honning kan forbedre smaken i enhver oppskrift, når den erstatter sukker.





4 porsjoner:
50 g mild honning
1 ts vaniljesukker
0,5 ts salt
3 dl kremfløte
1 l råpresset eplemost
4 stk. hel kanel
2 ss karamellsaus





SLIK GJØR DU
Bland honning, 1/3 av fløten, vaniljesukker og salt i en kjele og kok opp under stadig røring. Senk varmen litt og rør til alt er helt oppløst.
Hell eplemosten forsiktig i kjelen og rør godt.
Kok opp, senk varmen og la blandingen småkoke i minst fem minutter.
Visp resten av fløten til krem.
Hell drikken i glass og server med en kanelstang i hvert glass og topp med krem og litt karamellsaus.





Kilde: Matprat.no, foto: Sara Johannessen/Matprat.no

			

	


							


	

	
Vinnerne – her er de:
		
 Nyheter
	

	

		

			
Klikk deg inn på listen over vinnerne i NM i honning.



		

		

Fotograf Roar Ree Kirkevold forsøker her å samle en glad gjeng NM-vinnere! Dette er første glimt fra finalearrangementet i NM i honning som gikk av stabelen lørdag 27. januar i Landbrukets Hus i Oslo. 
Flere av finalistene og vinnerne var tilstede på finalearrangementet. Vi vil dele flere bilder og mer moro fra NM – følg med i våre kanaler Facebook, Instagram og LinkedIn





Årets birøkter – Fremtidens birøkter





Årets birøkter 2023 – på grunn av to like sterke kandidater gjorde juryen en vri og tildelte tittelen til begge:
Jon Olav Vehus, Åmli og Dan Sundhordvik, Bergen. Utdrag fra juryens begrunnelse: 
Jon Olav Vehus: Årets birøkter har i flere år bidratt til erfarings- og kunnskapsdeling, og bidrar til å løfte og synliggjøre birøkten internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Han er aktiv i lokallaget og flere av birøkterne han har lært opp driver stort i dag. Jon Olav har et stort samfunnsengasjement og tenker stadig ut nye metoder for å nå ut med til barn og unge, snart med «verdens største bikube», som gir nærkontakt med honningbier og kunnskap om honning og pollinering.
Dan Sundhordvik: Årets birøkter er samfunnsengasjert og opptatt av bærekraft og kortreist mat. Dan foredler flere sortshonninger og bidrar til pollinering i Hardanger. Han er innovativ og har med kontinuerlig testing oppnådd sunne bier og gode resultater i et krevende vestlandsklima, der han også etablerte ny parestasjon for buckfastbier, noe som er viktig for lokalt avlsarbeid. Aktiv i lokallaget og sier alltid ja til å bidra i kurs og møter, i tillegg til biekunnskapen han sprer i sitt daglige virke på barneskolen.





Fremtidens birøkter 2023 ble tildel Erik Roede, Asker. Juryens begrunnelse:
Erik Roede: Fremtidens birøkt handler om å reflektere tiden vi er inne i, se fremover og skape muligheter. Etter at krigen brøt ut i Ukraina har mange flyktninger kommet til Norge, og Erik har vært primus motor med å integrere flyktninger i et nettverk av birøktere i Asker. De har fått verdifull hjelp til å innpasse seg i et nytt land, der birøkt representerer fremtidstro og livsglede.





Juryen for Årets og Fremtidens birøkter 2023 har bestått av: 
Eli Åsen, juryleder og nestleder i Norges Birøkterlag
Benedicte Myhre, leder Jæren Birøkterlag
Knut Tisthal, Honningcentralen 
Alf Helge Søyland, årets birøkter i 2021
 





Landsdelsvinnere





De står ikke i listen nedenfor, så her er listen over beste honning per landsdel samt beste byhonning:





ØSTLANDET
Kristina Mørk Jacobsen, Veierland Gårdsutsalg, for Lind flytende

VESTLANDET 
Håkon Tjøstheim, for klokkelyng

SØRLANDET
Siri Bjellerås, Queen B for skogsbær





NORD-NORGE
Joachim Gullesen, Honning i Nord, for flerblomstret rørt





TRØNDELAG
Gunn Marie Øyen for kystlyng





BESTE BYHONNING
Victoria Eve Rokstad, Homansbien for honningdugg















Vinnere NM i HonningLast ned





NM arrangeres av Hanen, Bybi og Norges Birøkterlag.

			

	


							


	

	
Undersøker klopyralid i honning
		
 Birøkt
 Nyheter
	

	

		

			
Norges Birøkterlag, NIBIO og Københavns Universitet gjennomfører i år en undersøkelse for å se om raps som er behandlet med plantevernmiddelet Matrigon gir målbare konsentrasjoner av virkestoffet klopyralid i honning fra bifolk som står i umiddelbar nærhet til slike rapsfelt. 



		

		

NYTT: Plassere bifolk ved 2 kontrollfelt med raps.





AKTUELT NÅ: Vi har 2 felt med vårsådd raps, det ene ved Eidsberg kirke i Indre Østfold, det andre ved Hof i Vestfold. Begge rapsfeltene er usprøytet og inngår som en kontroll til felt som er sprøytet. På begge felt trenger vi å plassere ut 1-2 bifolk ved starten av rapsblomstringen. Se kartet: https://goo.gl/maps/fUKXsyeY6p4d6K6KA 





Vi søker birøktere som kan sette ut bifolkene i umiddelbar nærhet til forsøksfeltene og ta ut en honningprøve fra honning som er kommet inn i den perioden hvor rapsen blomstret. Det skal tas ut 2 prøver á 15 ml fra et av bifolkene i hver bigård som deretter sendes inn til NIBIO.










Disse feltene har vi birøktere til allerede: 12 rapsfelt med høstsådd raps. Rapsfeltene er plassert på begge sider av Oslofjorden – klikk deg inn på kartet og se markerte felt i rødt:
på østsiden https://goo.gl/maps/H7DKkcadmUGjFSYL7
og på vestsiden https://goo.gl/maps/jmAQ8w3Qk5jQZaV1A










Ta kontakt så snart som mulig:





Birøktere som engasjeres godtgjøres med 2000,- NOK per bigård. Norges Birøkterlag vil sende ut en detaljert instruks for prøvetaking samt prøverør til honningen. Rapsblomstringen er rett rundt hjørnet så interesserte birøktere bes ta kontakt med Bjørn Dahle så raskt som mulig bjorn@norbi.no og oppgi hvilke(t) rapsfelt du ønsker å sette ut bifolk (du kan velge flere rapsfelt). Holder du musepekeren over punktet får du opp adressen.





Bakgrunn





Matrigon er et vanlig brukt plantevernmiddel ved dyrking av oljevekster som raps og ryps. En dansk undersøkelse hvor de fleste bigårder er omgitt av store arealer med raps har funnet konsentrasjoner av klopyralid som er virkestoffet i Matrigon. I vår undersøkelse ønsker vi å se om bruk av Matrigon i Norge kan gi tilsvarende konsentrasjoner av klopyralid i honning som man har funnet i Danmark, eller om tilgangen på andre trekkplanter gjør at dette er et mindre problem hos oss. Om noen uker vil vi få oversikt over prøvefelt med vårsådd raps/ryps og vi vil da kjøre en tilsvarende rekruttering av birøktere som kan plassere ut bifolk ved disse forsøksfeltene.





Les mer på prosjektsidene. 

			

	


							


	

	
Bringebærhonning
		
 Birøkt
	

	

		

			
Bringebærhonningen er frisk, delikat og kompleks!



		

		






Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub/ByBi







Men mild er den, bringebærhonningen. Bringebærhonning er faktisk så mild at det er sjelden noen av oss har smakt den. For bringebær blomstrer i juni og juli, når biene har en rik blomstermeny – fort gjort for dem å besøke blomster som raskt skjuler bringebærenes sarte nektar.





Dyrket bringebær gir nektar, men det er særlig villbringebær som byr på de store mengder. Villbringebær har en egenskap som er til hjelp for oss birøktere – det er en pionerplante. Dvs at den skyter villig sine skudd på mark hvor vegetasjon er blitt fjernet, som i hogstfelt og på branntomter.





Vegard Hellands bringebærhonning er testet 95 prosent ren. Derfor blir den brukt som mal. Les om Vegard og hvordan han høster bringebærhonning, i Birøkteren 3/2022.










Bringebærhonning honningkort





Denne honningen er ikke beskrevet i internasjonale artikler, og er ukjent i profesjonelle miljøer i Europa. Her har vi en deilig og særegen honning som har potensialer til et stort marked. Bringebærhonning krystalliserer meget raskt og finkornet. Den selges mest som rørt og får en deilig silkemyk konsistens. Fra lys strå farge som flytende, til nesten hvit som rørt.





AROMA
Middels intensitet. Tydelig hylleblomst: honningens markør. Flott balanse søtt/syrlig, kompleks og ren. Friskt syrlig preg av gress, ferskt høy, syriner, grønt eple og sitronskall. Sødmen er lett og rund. Treaktig mot høy og løvskog.





SMAK
Ligner aroma. En sødme mot melis og bruspulver, ising.





PROTOTYPER
Bringebærhonningene vi i HonningHub bruker som prototyper for sensorisk beskrivelse er to eksempler: bergenseren Vegard Helland sin gullhonning fra NM i Honning 2020. Vegard drar på imponerende fire trekk hver sommer: fruktblomstring i Hardanger, lind i byen, røsslyng i Øygarden, og til hogstfeltene på Voss etter villbringebærene. Pollenanalysen av Vegards Voss-honning viser 97.5% bringebær, resten er mildere nektartyper som eple, hvitkløver og selje. Vi bruker også gullvinner fra NM i Honning 2022, bringebærhonningen til Per Lyder Frøvoll fra Eggedal.





Vegard tipser om at hogstfelt kun har et vindu hvor bringebærnektaren flyter. Blomstring starter i store nok mengder etter to/tre år etter hogst, og varer i ca tre/fire år før bjørken overtar. Eller – om hogstfeltet replantes, før granen vokser seg større. Sjekk med skogselskapet at feltet ikke sprøytes. Og gå ikke inn i slike replantingsfelt med kubene, da kan de små granplantene ødelegges.





Biene kjenner sin besøkelsestid når bringebærene blomstrer. 

			

	


							


	

	
Skogsbærhonning
		
 Birøkt
	

	

		

			
Ute i vårlyngen finner biene råstoff til en kulinarisk perle.



		

		






Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, HonningHub/ByBi til Birøkteren 1/2022.







Bærlyng, Vaccinium, er en slekt i lyngfamilien, Ericales. Denne består av rundt 450 arter, og er vanlig på hele den nordlige halvkule. Den inkluderer våre fire ville arter: blåbær, tyttebær, blokkebær og tranebær. Alle fire blomstrer tidlig i sesongen, mai-juni (landsvariasjoner), for så å sette bær rundt to måneder senere. Bærlyng er surjordsplanter og vokser både i bar- og løvskog fra kyst til fjell. Blokkebær og tranebær finnes i så små mengder at vi ikke regner dem som vesentlige i skogsbærhonning.





Som de fleste lyngarter, lever blåbær (Vaccinium myrtillus) i symbiose med et rikt lyngmykorrhiza. Disse skogens druer er elsket av oss alle. Det sursøte bæret med sin kraftfarge minner om barndom, blå tenner og pannekaker. Blåbær vokser best skyggefullt og fuktig, gjerne i skog der gran dominerer, men finnes også i bjørk- og furuskog. Blomstringen starter allerede i mai (Østlandet).





Blåbær gir mye av både nektar og pollen, men skal blåbærnektar bli til honning, må solen varme godt. Tyttebær, Vaccinium vitisidaéa, er også vanlig og velkjent her til lands. Voksne nyter tyttebær til viltkjøttet, mens barna fråtser i trollkremen. Tyttebærplantene liker åpnere terreng enn blåbær. Gjerne rundt knauser i den myke underskogen til furutrærne. Vi f inner dem til fjells og i hogstfelt. De liker mer tørr mark og blomstrer noe senere enn blåbær, gjerne til godt ut i juni. Tyttebær gir mye nektar, litt mindre pollen.





Skogsbærhonning honningkort





Skogsbærhonning er den eneste fler blomstrete honningen som det i dag utvikles et honningkort for. Ulike skogsbærhonninger vil variere noe både i farge og aroma avhengig av landskap og biotop. Grunnpreget i aromaprofilen er likevel så stabil fra år til år og mellom ulike geografiske områder, at vi mener et slikt arbeid gir mening.





Skogsbærhonning er i tillegg særdeles delikat, og fortjener å bli tilbudt som et særegent produkt. Den holder seg dessuten flytende i lengre tid. Den egenskapen er viktig i et marked som etterspør flytende honning.





Blåbær i juni.





Krystalliseringstendens





Krystallisering vil skje, så skogsbærhonning må beskrives som ferskvare. Vår erfaring er fra fire måneder til flere år. Honningen krystalliserer ulikt avhengig av trekkplanter. Notér; «smeltes opp i vannbad» på etiketten.





Farge










Fra gyllent dyp strå til Cognac med et rødblått skjær.





Sensorisk analyse





Aroma:
Middels intensitet
Karakteristisk og underfundig, kompleks og elegant. En marsipanaktig sødme, fra syrligsøt lett friskhet i lysere honninger til tyngre melassepreg med svak bitterhet i mørkere. Toner av honningmelon, sukat og ferske urter (sitronmelisse).
Middels lengde.
Smak: 5 Som aroma





Prototypen





ByBi Honninghub har vurdert ti honninger som bakgrunn for å utarbeide et honningkort for skogsbærhonning. Honningen vi bruker som en prototype er gullvinner fra NM 2020 av birøkter Svanhild Fosser (se egen artikkel i Birøkteren1/2022).
Vi mottok honningen flytende rett etter slynging, og oppbevarer den i kjølig romtemperatur (17/18 grader). I uåpnete glass er den fremdeles flytende (jan 2022), i åpnete glass startet krystalliseringen etter ni måneder.






Pollenanalysen til prototypen viser 49% Rosaceae (rosefamilien), 31% Ericales (lyngfamilien), samt en ubetydelig mengde andre arter (Vicia, Salix, Trifolium mm). Mange vekster i familiene Rosaceae og Ericales lar seg ikke spesifisere ytterligere gjennom pollenkorn. Birøkterens observasjon av vegetasjon, samt alminnelig kjennskap til landskapet og honningbienes beiteadferd, gir god basis for ytterligere spesifisering: Rosaceae er her sannsynligvis villbringebær, og Ericales tyttebær og noe blåbær.






Bigården til Svanhild Fosser ligger i Degernes, Østfold, i en typisk barskog med gran og furu. Det er tatt ut mange trær de siste årene, så skogen har åpne hogstfelt. Svanhild mener tyttebærene har gitt størst preg til honningen. Hun har observert tepper av hvite tyttebærblomster, og plukket spann på spann med tyttebær senere.
– Blåbærblomstene derimot frøs i maikulden, forteller hun. Tyttebær blomstrer til godt uti juni, så hun høstet sent, 23 juni.
Overvekt av tyttebær og bringebær i prototypen gir en lysere og friskere Skogsbærhonning, enn en med mye blåbærnektar. Bringebærhonning har en mild aroma, noe som gjør at selv med en overvekt av bringebærnektar, så slår skogsbærhonningens aroma tydelig gjennom. At krystallisering lar vente på seg i lang tid, tross mye av den rasktkrystalliserende bringebær, er svært uventet.









Tyttebær i blomst.









Å høste ut skogsbærhonning





En skogsbærhonning skal være så stabil i aromaen at den er gjenkjennbar for både birøkter og publikum. Blåbær, tyttebær og villbringebær vil alle tre være til stede i honningen i ulike mengder.

Bienes tidligste trekk på forsommeren går med til å bygge opp bistyrken etter en lang vinter. For å kunne høste ut vårhonning, kreves god overvintring, rask vårutvikling og sterke bifolk. Det kreves også varmt vær på forsommeren.
Under gunstige forhold vil det være mulig å høste mindre menger. Jon Olav Vehus har fått en egen artikkel her i Birøkteren, for han er muligens Norges mest erfarne birøkter på skogsbærhonning. (Les om han i Roar Ree Kirkevolds bok Birøkterteknikker 2, s. 380).
For å få litt volum på produksjonen, må drivfôring utføres her til lands. Sukkeret må ikke komme i honningen, så her drivfôrer vi med utvannet honning. Best er å bruke fjorårets skogsbærhonning fra samme bigård. Alternativt en mild honning fra samme bigård. Bringebærhonning er mild, men krystalliserer raskt.
Om du balanserer fôrmengde slik at biene spiser det meste av fôret selv, vil dette gå bra.

Jon Olav Vehus anbefaler todronningdrift, noe som gir rask biutvikling på våren og god mulighet for litt mengde skogsbærhonning. Vær forsiktig med honningrester i skattekasse-tavlene. Intense honninger som røsslyng og løvetann vil kunne ødelegge for den fine aromaen i skogsbærhonningen. Eventuelt kan du la biene spise de slyngete tavlene tomme ved å sette dem tilbake på kuben en dag eller to etter slynging (året før selvfølgelig). Eller du gi biene byggevoks i skattekassene.





Skogsbærhonning blir det nok uansett ikke store mengder av, men dette er en limited edition, hvor hver dråpe av denne luksushonningen er verdifull.

			

	


							


	

	
Lindehonning
		
 Birøkt
 Nyheter
	

	

		

			
Sortshonning: Lind. Både parklind og kalklind er gode nektarkilder, og byr på et vesentlig trekk i bystrøk siden linden gir nektarflyt i juli da blomstring er på hell. Har du kubene dine nær lindetrær, vil du de fleste år få lind i honningen din. Denne er meget intens og lett gjenkjennelig. 



		

		






Artikkelen er skrevet av Ragna Ribe Jørgensen, Honninghub/Bybi, og står også på Bybi.no og på trykk i Birøkteren nr. 4/22. 






En forførende gylden honning, skinnende som solen selv. MÅ smakes. Sikkert en delikat eksplosjon i munnen – men der blir vi kraftig overrasket.





Lindetroll kalles de. Det er ikke stammene og trekronene som er trollaktig, men røttene. For linden har den egenskap at rota overlever selv om resten av treet forsvinner, naturlig eller ved menneskets hogst. Lindetrerøttene er meget mulig de eldste levende organismer vi har i Norge, de er gjerne opptil 5-6000 år gamle. Opp av den gamle trollrota skyter linden sine stammer, gjerne et ti-talls av gangen, og vokser seg store og vakre.





Historikk





Dette er kalklindetrær, Tilia cordata. Disse, sammen med alm, eik og hassel, dannet de første skogene som vokste opp i varmeperioden etter siste istid, dvs for mellom 9-5000 år siden. Store varmekjære edelløvskoger spredte seg utover det sørlige Norge. Etter hvert startet en storstilt felling for å gjøre plass til åkerlandsskap, tømmer ble brukt til båter, og fiber til tauverk. Nå er det kun et par hundre kalklindeskoger igjen, alle er bitte små, og de fleste ligger rundt Oslofjorden. Kalklindeskog er spesielt rike på biologisk mangfold, i særdeleshet er det registrert mange rødlistede sopparter. Vi har et spesielt ansvar å beskytte disse små stykker med «urnatur». Særlig fordi disse restskogene er et nesten sær-norskt fenomen. Kalklindeskogene er derfor definert som Utvalgt naturtype (2011) med egen handlingsplan.





Utover 1700-tallet begynte danske embedsmenn å importere en annen linde-art, Tilia x europaea (krysning mellom Tilia cordata/småbladet og Tilia platyphyllos/storlind). Dette er parklinden vi finner plantet i de fleste parkanlegg i storbyene våre. Parklinden er hardfør (H5) og dyrkes helt opp til Vesterålen. Å rusle langs de enorme lindealèene i Frognerparken i Oslo under blomstring byr på et eventyr av dufter til et orkester av biesumming. Hele 14000 parklind er plantet i Oslo, som er 22% av totalen og det mest forekommende treet i byen. Ut av blomstene trekkes det oljer som inneholder fine aromaemner som gir eksklusive parfymer. Du kan finne ut av hvilken lindeart du observerer ved å sjekke undersiden av bladene; T cordata har rustbrune hår i nervevinklene, mens parklinden har lyse hårdusker.





Landskap og høsting





Blomsten er en samling av rundt ti blomsterstander, og et vingeformet høyblad. Blomsterfargen er gulhvitt og nesten usynlig – ofte oppdager vi blomstringen først når orkestret av bier summer som fra høyttalere i tretoppene. Lind blomstrer i juli, parklinden litt før kalklinden. Bladene er hjerteformet («cordata»). Ofte finner man «galler» på bladene. Disse dannes av en liten mygg og kan ha ulik utseende, selv ser jeg ofte mengder med små røde pyramider på lindebladene. At døde humler observeres i hopetall under lindetrær kommenteres ofte. Ulike årsaker har vært vurdert, mest sannsynlig er at blomstene slipper attraktive duftstoffer etter at nektarflyten er over, og at humlene derfor sulter i sin søken etter mat.





Stabil lind sortshonning kommer for det meste fra Sentral- og Øst-Europa, og fra store felter i Russland og Kina. Både parklind og kalklind er gode nektarkilder, og byr på et vesentlig trekk i bystrøk siden linden gir nektarflyt i juli da blomstring er på hell. Har du kubene dine nær lindetrær, vil du de fleste år få lind i honningen din. Denne er meget intens og lett gjenkjennelig. For å høste ut lind sortshonning må du følge med på trekronene. Så fort du observerer bier på trekk, setter du på tomme skattekasser, gjerne halvkasser for å konsentrere honningen. Nektarflyten er vanskelig å forutse fordi den varierer fra år til år. Men er været varmt og fuktig er sjansen stor. Treffer du, så kan du glede deg til store mengder av denne særdeles fremmedartede og spennende honningen.





Prototypen





Prototypen vi har brukt i utarbeidelse av et honningkort er et samarbeid fra 2019 mellom ByBi HonningHub, biolog og birøkter Kristina Mørk Jakobsen fra Veierland, og et landsted på Veierland. Veierland har endel kalklindeskog og ved landstedet står en imponerende lind, med hele elve stammer opp fra den gamle rota. Kristina satte kubene sine ved treet når biene startet sin beiting der. Hun tipser om å plukke lindeblomster, knuse dem lett i hånden for å få ut aromastoffene, og legge rikelig av dem i flyåpningen – noe som forøvrig er en tradisjon i Tyskland for å lede bienes trekkadferd. Når biene var ferdig med beitet etter et par uker, høstet Kristina skattekassene. Suksess! En nesten ren lindehonning, dokumentert av pollenanalyse. Kristine fortsetter å høste lindehonning, men renheten har ikke vært så klar som i 2019. Enda!





Honningdugg gir en spennende honning og er et svært viktig trekk i august for å motivere dronningen til å legge vinterbie-egg. Slik honning vil bli omtalt i et senere Birøkteren. Men her må likevel nevnes at lind produserer mye sevje, som er utgangspunkt for honningduggen. Så mye plantesaft produserer lindetrær gjennom størstedelen av sommeren at lindebladene ofte glinser, og biler som parkerer under trærne blir dekket av seig masse. Honning fra honningdugg smaker ikke det samme som blomsterhonningen, og har en mye dypere farge. Det kan skje at bier som trekker i lindeblomstringen, samtidig får med seg honningdugg inn i kubene. Da vil lindehonningen bli mørkere selv om aromaprofilen bevares, noe Kristina opplevde med hennes 2021-honning.





Honningkort for lindehonning





Lindehonning er beskrevet i IHC, publisert i Apidologie 35 (2004). De ulike lindeartene gir honning som har samme sensoriske profil.





KRYSTALLISERINGSTENDENS
Krystalliserer sakte i grove krystaller. Relativt høy elektrisk konduktivitet.





FARGE
Gylden lys stå som flytende, med et grønnlig skjær. Smørkremfarget som rørt. Honningdugg fra lind kan forekomme i honningen, noe som vil gi en dypere fargetone.





SENSORISK ANALYSE
En intens honning med en sofistikert og voksen karakter, som er resultat av et komplekst spektrum på rundt hundre ulike aromaemner.





Aroma:
Intens. Sterkt kjemisk, noe medisinal. Preg av eukalyptus, kamfer, mint og mentol. Røkelse og kvae
Smak:
Ligner aroma. Tydelig forfriskende med kjølende mentoltoner. Middels sødme og syrlighet. Lang avslutning med bitre noter av grønne nøtter, kan føles astringerende. (Lind produserer små mengder med koffein som gir en bitter ettersmak).





IHC (International Honey Commission, Apimondia) – HONNINGKORT





IHC (International Honey Commission, Apimondia) er verdens honningautoritet. Et vesentlig arbeid her er å utvikle honningkort, Honey Cards, for ulike sortshonninger verden over. Formålet er å utarbeide en standard beskrivelse som gjør honninger gjenkjennbare, uansett geografisk høstested og årgang. Beskrivelsen baseres på pollenanalyse, fysisk-kjemisk analyse og sensorisk analyse. Dette er et pågående arbeid, pr dd er 15 honninger definert.





ByBi HonningHub oversetter og justerer IHCs honningkort til norske forhold. Det finnes honninger som er gjenkjennbare i Norge og som det ikke er utarbeidet honningkort for, noe vi vil utvikle.





IHC er hovedkilde til internasjonal regulering av honning gjennom Codex (FAO), som igjen er overordnet lovverk både regionalt (som EUs honningdirektiv) og nasjonalt (som Norges forskrift om honning). Mens det kun er IHC som beskriver sensoriske kvaliteter ved honning, forholder de andre seg til aspekter som sukkerinnhold, ledningsevne, Ph , enzymaktivitet, mm, samt merkeregler.





Nå er også arbeid satt i sving med å utarbeide ISO-standarder (både propolis, pollen, dronninggelè, i tillegg til honning). Dette er et nitidig arbeid som tar lang tid å få på plass.

			

	


							


	

	
Gründerpris til birøkt
		
 Birøkt og samfunnet
 Nyheter
 Starte med birøkt
	

	

		

			
Honning fra Hadeland og Oslo-tak vinner landbrukspris i Innlandet. 



		

		

Honning fra Hadeland og Oslo-tak vinner landbrukspris i Innlandet!





På Gran på Hadeland har familien Heier Du Rietz etablert en høyteknologisk honningproduksjon. Midt under pandemien startet bedriften ny virksomhet etter å ha investert stort i bygg og maskiner. Litt bekymring i starten er nå snudd til glede og stigende omsetning. Prisen de har vunnet er en utbetaling på 50 000 kroner, og Heier Du Rietz er nå med i konkurransen om den nasjonale prisen på 200 000 kroner.





En hobbygeskjeft med to bikuber har nå vokst seg betraktelig større. Bier fra 421 bikuber produserer nå honning fra gårdens områder med bringebær, fra utplasserte bikuber i Oslo og fra røsslyngen på Sølenfjellet. Les hele saken i Innovasjon Norges pressemelding.















Dette er en gründer som fremmer bienes viktige rolle i samfunnet og har skapt en levedyktig produksjon med innovasjon og nytenking i både røkting og foredling. De var også først ute med urbane bigårder i Oslo. Det skal bli spennende å følge denne gründeren videre, sier Sverre Håvard Bjørnstad, direktør i Innovasjon Norge Innlandet og leder av juryen.





Våren 2014 åpnet Heier Du Rietz en av de første urbane bigårdene i Oslo – på taket av Mathallen. Bikubene var designet av Snøhetta.





På flere tak i Oslo er det nå etablert egne samfunn med bikuber. Det er inngått avtaler med blant annet kjøpesentre, hoteller og eiendomsselskaper. Honningen fra de urbane biene får sin egen identitet og etikett, som f.eks. «Storohonning».





  

			

	


							


	

	
Webinar KSL honning
		
 Birøkt
 Birøkt og samfunnet
 Kurs og arrangementer
	

	

		

			
Velkommen til webinar om Kvalitetsystem i landbruket - KSL - honning



		

		

(For medlemmer i Norges Birøkterlag): Velkommen til webinar om Kvalitetsystem i landbruket – KSL – honning torsdag 8. april kl. 11. Enkelt kvalitetssystem for birøktere gjennomgås av Oksana Bekkevold, kvalitetssjef Honningcentralen. 





Slik kan du dokumentere at du driver birøkt etter retningslinjene og leverer kvalitetshonning: Sertifisering, sykdomsforebygging, hygiene og honningbehandling. Les mer og påmelding på medlemssidene, Verdt å vite.