Logg inn i medlemssystemet Profundo for å endre medlemsprofil, delta på arrangementer m.m.
Gå til profundo.noDyrskuevegen 20
2040 Kløfta
TEL 63 94 20 80
post@norbi.no
Forsker og prosjektansvarlig Luis Cadahía-Lorenzo forteller i dette webinaret om våre spennende prosjekter.
Bli med på webinaret der Luis forteller om de varierte prosjekter vi jobber med. Her får du et innblikk av vårt arbeid innen biologi, sykdom, kompetanseutvikling, økologiskproduksjon, teknologi, mm.
Medlemmer kan fortsatt se webinaret. Her finner du dette og flere webinarer.
Du kan lese mer om prosjektene til Norges Birøkterlag her.
Styret i Norges Birøkterlag vedtok i styremøte 21. mars 2019, etter innspill og samtaler med fylkeslederne, at utmerkelser i Norges Birøkterlag består av to hovedkategorier:
Vedtak:
Norges Birøkterlag bestemmelser for utmerkelser forenkles til å utgjøre to hovedkategorier, med følgende kriterier:
Norges Birøkterlags fortjenestemedalje kan av landsstyret eller fylkesstyret utdeles til personer som gjennom lengere tid har utført fremragende arbeid for birøkten, gjennom lokallaget, fylkeslaget eller landslaget og til personer som ved forskning, forsøk eller annet arbeid har bidratt til birøktens fremme i landet.
Til æresmedlemmer kan velges personer som definitivt trekker seg tilbake fra langvarig og fruktbart arbeid i organisasjonens tjeneste. Æresmedlem velges på ordinært årsmøte, og kun etter begrunnet innstilling fra styret. Styrets innstilling skal behandles for lukkede dører. Voteringen på årsmøtet skjer skriftlig, og det kreves minst 2/3 av de stemmeberettiges tilslutning for å være gyldig.
Norges Birøkterlags fortjenestemedalje består av en pin og et diplom. Pin passer godt på jakkeslaget til både kvinner og menn. Den er designet og produsert spesielt for Norges Birøkterlag av smykkeprodusenten Sigmund Espeland AS på Årnes.
Diplomet har et historisk motiv men er fornyet grafisk.
Pris på pin er kr. 950,- og den kan bestilles hos sekretariatet. Fylkes- eller sentralleddet bekoster pin, etter hvem som fremmer forslag om fortjenestemedalje. Diplomet kommer i en pdf-fil, pin og diplom fås altså ved henvendelse til post@norbi.no
Se foto av pin nederst i artikkelen.
Æresmedlemsskap sentralt i Norges Birøkterlag er en høythengende utmerkelse. Organisasjonen har i dag 1 æresmedlem.
Mange lag ønsker å hedre spesielle medlemmer etter betydelig innsats gjennom mange år. Noen lag har egne diplom, andre gir en gjenstand, en blomst eller et bilde, som takk for innsatsen, og dette overrekkes gjerne i forbindelse med en hyggelig sammenkomst.
Historisk har en håndfull lokal- og fylkeslag utnevnt æresmedlemmer, og f.eks gitt gratis livslangt medlemsskap. Det er da fylkes- eller lokallagets ansvar å organisere dette. Siden medlemsskapet i Norges Birøkterlag er personlig i medlemssystemet, må eventuelle æresmedlemmer som får gratis medlemsskap, selv legge ut for kontingenten og få denne refundert av det gjeldende fylkes- eller lokallag. Sekretariatet organiserer ikke dette.
For fremtidige utmerkelser i slike tilfeller kan det være naturlig å fremme at de tildeles fortjenestemedaljen i fylkes- eller landsstyret, slik som beskrevet over.
Ny dyrehelselov trer i kraft i april 2021, og med dette er det i utgangspunktet fritt frem for å flytte levende dyr over landegrensen. Norges Birøkterlag har kjempet for å beskytte våre friske honningbier fra mulig vandring fra våre naboland.
Ny dyrehelselov trer i kraft i april 2021, og med dette er det i utgangspunktet fritt frem for å flytte levende dyr over landegrensen. Norges Birøkterlag kjemper for å beskytte våre friske honningbier fra mulig vandring fra nabolandene. Alle landene rundt oss har forekomster av åpen yngelråte, smittsomme sykdommer som også vil true oss med et EU-direktiv som gir fri vandring over grensene.
Kjemper mot EU’s åpne grenser
-Vi har lykkes med å formidle alvoret, sier generalsekretær Camilla Larsen, som har jobbet med saken siden 2019. Lovendringen har også skapt politisk debatt, se NRKs dekning av saken i 2019. EU åpner altså for at bikuber kan bli satt på trailere og fraktet rundt i Europa. På denne måten kan birøktere flytte bier rundt, fra der de hører hjemme til steder der det blomstrer.
Camilla Larsen, generalsekretær i Norges Birøkterlag, foto: Martin Roaldsø, NRK
Har sett alvoret i saken
-Vi er veldig glade for at Mattilsynet nå har tatt med en tilpasningstekst, som den eneste fra Norge. Flinke folk i Mattilsynet har sett alvoret i saken og vi har norske myndigheter med oss. Norges Birøkterlag var den eneste skandinaviske birøktorganisasjonen som leverte inn høringsutspill i saken. Derfor er gleden stor når byråkrater og fagfolk lytter til vår viktige næring, og jeg må berømme våre gode samarbeidspartnere som tar de norske biene på alvor i denne saken; Kristina Landsverk og Dagrun Rommen i Mattilsynet, Henning Sørum på veterinærinstituttet og flinke folk i departementene.
Det gjenstår å se om EU aksepterer den foreslåtte tilpasningen for norske bier.
– Vi har kommet langt, og dette betyr mye for norsk pollinering og birøkt. Blir det likevel åpnet for fri vandring hit, vil vi kjempe for praktiske løsninger som likevel kan beskytte våre bier mot sykdom, som isolat.
Saken er basert på Roar Ree Kirkevolds artikkel i Birøkteren nr. 1/2021.
Finansavisen, gründerintervjuet lørdag 9. januar 2021: Christopher Brod står bak Beefutures, selskapet som skal bygge en smartere bikube. Han kommer fra en stor birøkterfamilie i Frankrike, og er selv ivrig birøkter. Bikuben han utvikler skal hjelpe biene med bruk av blant annet lysterapi, kunstig intelligens, sensorer, kamera og varmebehandling.
Finansavisen, gründerintervjuet lørdag 9. januar 2021: Christopher Brod står bak Beefutures, selskapet som skal bygge en smartere bikube. Han kommer fra en stor birøkterfamilie i Frankrike, og er selv ivrig birøkter. Bikuben han utvikler skal hjelpe biene med bruk av blant annet lysterapi, kunstig intelligens, sensorer, kamera og varmebehandling. Hele artikkelen kan du lese her (bak betalingsmur).
En avansert løsning
Etter å ha mistet nesten alle sine bier, utviklet Brod en avansert sensorpakke med termometer, kaemera og mikrofon for å overvåke biene. Med bakgrunn som ingeniør fra for både Tandberg Television og Get var han ikke fremmed for å ta i bruk teknologi.
Men overvåkingen kan ikke redde bier, sier han til Finansavisen. Han utviklet en avansert løsning som blant annet varmer opp kuben til 40 grader, dette for å drepe varroamidd som er en plage for biene.
Beefutures tenker på det store pollineringsmarkedet. I følge artikkelen er det 3 millioner bikuber i USA og i Europa ca. 18 millioner. -For oss er dette en internasjonal mulighet. Vi har pilotkunder i Norge, USA og Frankrike. Honning er viktig, men det er pollinering som er det viktigste, sier gründeren, som holder til i Sharelab i Forskningsparken i Oslo.
Norges Birøkterlag er samarbeidspartner
-Vi i Norges Birøkterlag er samarbeidspartner i dette innovasjonsprosjektet med Beefutures og følger utviklingen tett, sier Camila Sundby i sekretariatet. Vi stiller med testverter for å prøve ut kubene i den praktiske birøkten.
-Vi jobber for en fremtidsrettet birøkt, der bærekraft og velferd for både birøkter og bier er sentralt, sier Sundby. At det finnes innovative folk i miljøet som bidrar til utvikling av birøkten ønsker vi hjertelig velkommen. Det har gjennom alle tider vært en indre drivkraft hos mennesket til å rasjonalisere og optimalisere alt vi driver med, i bunn og grunn for å spare oss for arbeid.
-Beefutures representerer et viktig bidrag i dette, og ikke minst er de innovative kubene utrolig interessante med hensyn på å kunne bekjempe Varroamidden på en miljøvennlig måte, legger hun til.
Her kan du lese mer om Beefutures, som er delfinansiert av Innovasjon Norge.
Norges Birøkterlag har fått flere henvendelser fra folk som mistenker ulovlig salg av importert honning i Norge, og Camilla Larsen har kontaktet Mattilsynet om dette. Her er reglene, og hva du kan gjøre.
Norges Birøkterlag har fått flere henvendelser fra folk som mistenker ulovlig salg av utenlandsk honning i Norge, og Camilla Larsen har kontaktet Mattilsynet om dette.
-Honningen man får kjøpt i Norge skal være trygg, ren og ekte, sier Larsen.
– Det viktigste vi som birøktere og forbrukere kan gjøre, er å varsle det lokale Mattilsynet i de tilfeller vi er usikre på om noen selger utenlandsk honning ulovlig, sier hun.
Oppfordrer til å melde fra til Mattilsynet
Om du mistenker ulovlig salg av utenlandsk honning, kan du melde fra eller sende en bekymringsmelding til Mattilsynet. Det er et omfattende regelverk som ligger til grunn ved import av matvarer, og her honning. Det er også strengere regler for land utenfor EU/EØE, enn for EU/EØS-land.
Camilla Larsen, Norges Birøkterlag.
Meld fra til det lokale Mattilsynet
– Det er kun Mattilsynet som har myndighet til å ta tak i eventuelt ulovlig salg av importert honning til Norge, sier Camilla. De har forvaltningsansvaret for mattrygghet og at produkter for salg er i henhold til regelverk og forskrifter, og er de eneste som kan ta tak i dette formelt.
Her er regelverket på området:
Det er mangel på norsk bivoks, og alle birøktere oppfordres til å levere inn alt de har av gammel voks. Men hobbybirøktere har kanskje ikke egen smelter, og synes naturlig nok at det er vanskelig. Nå kan du levere skrellevoks og tavlevoks hos Ivar Arne Grimstad i Norsk Bivoks, som gjerne ser at du leverer i januar og senest 25.02. Du får ikke rene penger igjen for leveransen, men du får mulighet til å kjøpe byggevoks til våren.
Camilla Sundby i sekretariatet i birøkterlaget er hobbybirøkter og har nettopp levert til Grimstad. Her har hun testet fremgangsmåten, les den med hennes egne ord:
– Det er flere med meg som har noen kasser med utsorterte tavler og skrellevoks på lageret. De tar opp plass, er godsaker for voksmøll og ikke minst gir de dårlig samvittighet for den fine voksen som ligger der uten å komme til nytte.
Ivar Arne Grimstad i Norsk Bivoks gjør at jeg slipper dårlig samvittighet. Han tar imot skrellevoks og rammevoks fra alle oss som ikke har eget utstyr eller ønsker å bruke tid på hele prosedyren for å smelte den om til blokkvoks. Aller viktigst er det allikevel at han sørger for at vi kan bevare mer norsk voks, og ikke minst foredle den her i Norge.
Jeg stålsatte meg og fant fram rammene jeg i løpet av forrige sesong hadde vraket. Var forberedt på klin og søl, men det er jo vi birøktere vant med! Jeg fant fram plastsekk og en god skarp kniv, og satte i gang.
Voksen pakkes i en gjennomsiktig plastpose. Ivar ønsker at vi trykker ut lufta (jeg brukte støvesugeren), men ikke press den sammen til en hard klump. Teip igjen slik at det ikke lekker. Det må ikke pakkes mer enn 15 kilo pr sekk/pakke. Pris for å sende Norgespakke på mellom 10-15 kg er kr. 316,-.
Må si dette gikk greit!
På en time hadde jeg skjært ut voks fra 20 rammer. Det ble ca. 10 kilo i posen. Ivar forteller at det er vanskelig å beregne mengden voks som kan gjenvinnes av innholdet i denne sekken, det avhenger helt av hvor mye sukker/pollen/honningrester som ligger igjen i vokskakene og hvordan biene har disponert voksen i kuben. Men uansett blir dette gullet fra bikuben tatt vare på og resirkulert – det er deilig å vite! Voksen blir sterilisert (autoklavert ved 120 ◦C i 30 minutt) og støpt om til nye byggevoksplater for neste års rammer.
Det er en grunn til at Ivar vil ha voksen i januar og februar; da slipper vi levende bier og andre smittebærere surrende rundt oss i arbeidsprosessen, og voksmøll som eventuelt måtte leve i gammel voks flyr ikke langt. Dersom vi samler det som havner på gulvet og kaster det i søpla eller brenner det, er dette en trygg håndtering av voksen.
Dette gjør du om du vil levere til Grimstad:
Egenerklæring
Send en epost til post@norskbivoks.no så får du skjema for egenerklæring tilbake – dette skal legges ved voksleveransen.
Pakking
Skriv navnet ditt utenpå plastposen med voks. Plastposen legges i en eske sammen med egenerklæringen. Send pakken i posten. Alternativt kan den kjøres til Rolvsøy, Fredrikstad, da må du kontakte Ivar Grimstad på forhånd, og uansett kvanta må voksen ligge i tett plast.
Adresse
Norsk Bivoks
Seppoveien 20
1667 Rolvsøy
Send inn voksen din så raskt du kan, siste frist 25. februar. Du vil få tilgang til å kjøpe byggevoksplater til våren, fra 15. april 2021.
Norges Birøkterlag har ansatt Camilla Sundby som rådgiver for avl på bier. Hun er birøkter, bonde og sivilagronom.
Camilla har mastergrad i jordkultur fra Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, har vært jordbrukssjef diverse steder og i de siste 13 årene har hun drevet med rehabilitering av sykemeldte mennesker for å få dem tilbake i jobb.
Nå har hun ansvaret for avlsarbeidet i Norges Birøkterlag og skal jobbe sammen med de 22 birøkterne som er testverter for «elitedronningene». Vi ønsker Camilla velkommen!
Grunnet covid 19 situasjonen, eventuelle restriksjoner rundt smitte og tilrettelegging for smittevern i henhold til FHI sine anbefalinger, vil enkelte fylkes- og lokallag ha behov for å gjøre justeringer i forhold til hvordan tidligere årsmøtene har vært avholdt. Husk at årsmøtet må være avholdt innen utgangen av desember hvert år for lokallag og innen 15. februar for fylkeslag.
Det er derfor viktig at fylkes- og lokallagene starter planlegging i god tid, og gjør de tilpasninger som er nødvendig for at lagene greier å gjennomføre årsmøte på en god måte og i henhold til vedtektene.
Hvert lag må ta stilling til om møtene kan avholdes fysisk, digitalt eller som en kombinasjon.
Hvordan gjør vi det?
Mange har i dag opparbeidet seg god kompetanse på å gjennomføre møter digitalt. Eksempelvis på Zoom, Teams, Skype eller lignende plattformer. OBOS har laget en løsning som alle frivillige lag og foreninger kan benytte gratis: Digitale årsmøter. NB: kan kun brukes av lag som har org.nr.
Sjekk ut i styret og i lagene hvem som har kompetanse til å gjennomføre møter digitalt. Telefonmøte er også mulig.
Planlegg i forkant hvordan møtet skal gjennomføres.
Ha deltagerliste tilgjengelig for stemmeavgivning. For eksempel, start med opprop.
Møteleder bør delegere oppgaver, bl.a., for å lage et system for å sikre at resultatet av stemning er gyldig / lovlig / riktig, følge med på spørsmål, tekniske utfordringer.
Generelt årshjul med viktige datoer for tillitsvalgte i fylkes- og lokallag finnes i Organisasjonshåndboken.
Ta kontakt med sekretariatet på post@norbi.no dersom dere trenger veiledning.
Årsmøtet i Norges Birøkterlag er satt til lørdag 20. mars 2021. Styre og fylkeslederne diskuterte gjennomføringen av Norges Birøkterlag sitt kommende årsmøte på fylkesledersamlingen nå i oktober 2020, og ble enige om at møtet blir digitalt grunnet den ustabile covid-19 situasjonen vi er midt oppe i. Mer informasjon rundt praktisk gjennomføring kommer på nyåret. Lokal- og fylkeslag organiserer valg av delegater som normalt.
Valgkomitéen starter arbeidet med å hente nye kandidater til styret og valgkomité. Les julehilsen fra leder i valgkomitéen her.
Sekretariatet i Norges Birøkterlag har utviklet digitale fagforedrag som er tilgjengelig for alle lokal- og fylkeslag. Disse kan benyttes som en del av et møteprogram for både digitale eller fysiske møter.
Se forslag for ulike fagforedrag under.
Meld fra til ole.auten@norbi.no om dette er av interesse.
Har dere spesifikke ønsker for tema, kontakt oss gjerne med forslag.
Roar har skrevet en engasjerende og lettlest bok om birøkt. Boken Birøktteknikker 2 er rikt illustrert med flotte bilder, og beskriver 25 ulike historier og teknikker om birøkt og hold av bier.
Boken birøktteknikker 1 er også tilgjengelig for salg.
Bøkene Birøktteknikker 1 og 2 vil samlet gi leserne en unik skildring av ulike måter å drive birøkt på. Norges Birøkterlag tilbyr begge bøkene. Velkommen til å bli inspirert!
Bestilling av enkeltbøker sendes til post@norbi.no. Husk å oppgi fullt navn, telefonnummer, adresse og medlemsnummer om du er medlem.
Juletilbud enkeltbestillinger fra 5 november- 20 desember:
Medlemspris Birøktteknikker 2 er kr. 350,- Porto og ekspedisjonsgebyr tilkommer på ca. kr. 250,- avhenger noe av hvor du bor i landet.
Vi tilbyr også bøken Birøktteknikker 1 til kr: 310,- Porto og ekspedisjonsgebyr tilkommer på ca. kr. 250,- avhenger noe av hvor du bor i landet.
Samlepris for Birøktteknikker 1 og 2 er kr: 650,- Porto og ekspedisjonsgebyr tilkommer på ca. kr. 250,- avhenger noe av hvor du bor i landet.
Priser ved felles bestilling av minimum 10 bøker og med èn leveranseadresse gir gratis frakt.
Hør med din lokallagsleder om det er flere som ønsker boken, slik at dere kan bestille en samlet forsendelse. Eller gå sammen i en egen gruppe og bestill bøker. Bestillingslisten finner du her
Norges Birøkterlag, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Mattilsynet gjennomfører i høst en undersøkelse for å få kartlagt utbredelsen av bakteriene som forårsaker åpen – og lukket yngelråte.
De to meldepliktige bakteriesykdommene åpen- og lukket yngelråte forårsakes henholdsvis av Melissococcus plutonius og Paenibacillus larvae. Kliniske symptom på disse sykdommene er sjeldne og de bekjempes i dag med full sanering av infiserte driftsenheter.
For å få et representativt bilde av geografisk utbredelse og prevalens av disse bakteriene vil det bli analysert prøver fra 450 driftsenheter med en geografisk fordeling basert på medlemsmassen i Norges Birøkterlag.
Undersøkelsen baserer seg på påvisning av bakterienes DNA i honningprøver. Dette har vi tidligere gjennomført for lukket yngelråte i 2006, hvor man påviste Paenibacillus larvae i 1,3% av honningprøvene. Internasjonale undersøkelser har derimot funnet at en stor andel av driftsenhetene er infisert av disse bakteriesykdommene.
I samråd med Mattilsynet er det bestemt at undersøkelsen som nå skal gjennomføres skal være anonym, dvs. at eventuelle prøver hvor det påvises bakterier ikke kan spores tilbake til vedkommende driftsenhet. Den eneste informasjonen som følger prøvene til laboratoriet er fylkestilhørighet etter kartet fra 2019. Denne undersøkelsen er derfor ikke en del av bekjempelsen av sykdommene, men en rein kartlegging av prevalens og geografisk utbredelse. Denne informasjonen vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når man skal vurdere videre bekjempelsesstrategi for sykdommene og ikke minst for Mattilsynet som skal utarbeide ny dyrehelselov i 2021. Dersom det viser seg at disse bakteriene er svært sjeldne vil det være langt lettere å beholde denne situasjonen gjennom et restriktivt regelverk for import og vandrebirøkt ut/inn av Norge.
I samarbeid med Honningcentralen AL har vi plukket ut honningprøver fra HCs mottak av honning i 2019. Fra fylker på Vestlandet og i Nord-Norge må vi supplere med prøver fra Norges Birøkterlags medlemmer. Et tilfeldig utvalg av medlemmer i disse fylkene blir trukket ut og invitert til å sende inn en honningprøve for analyse.
Norges Birøkterlag har mottatt til sammen kr 450.000 over de siste 2 årene fra Sigmund Espeland AS
Sigmund Espeland AS har utviklet smykkekolleksjon «Redd en bie». Denne består av anheng, armbånd og ørepynt med vakre bier. Produktene har solgt svært godt og kan kjøpes hos ledende gullsmeder i hele landet.
Kr 50,- av hvert solgte smykke gis videre til Norges Birøkterlag.
Camilla Larsen, generalsekretær i Norge Birøkterlag, er svært glad for pengegaven: − Dette er gullpenger i dobbelt forstand. De gir oss mulighet til å formidle viktig kunnskap om bier, og honningbier spesielt, biologi og naturen vår. Og til å delta i prosjekter som ellers ville vært vanskelig å få til.
Tidligere pengegaver har i stor grad blitt benyttet til å støtte bevaringsarbeidet av den brune bien, som regnes som Norges nasjonalbie. Ulike prosjekter som fremmer brunbien har også litt prioritert, eksempelvis Norsk Brunbielags «Avl på norske brunbier» og Interreg prosjektet, som er et norsk-svensk samarbeidsprosjekt som undersøker egenskapene til blant annet brunbien.
Denne våren utarbeidet Norges Birøkterlag en policy for om forholdet mellom honningbier og ville bier. Denne baserer på nåværende forskning, og setter søkelys på behovet for mer forskning under norske forhold og verdien av et føre- var prinsipp.
Fremover ønsker Norges Birøkterlag å utarbeide informasjonsmateriale om bier, utvikle og tilby veiledning for en bedre bihelse, samt gjennomføre forskning på sykdommen åpen yngelråte, som var primærårsaken til store tap i populasjonen av den brune bien i Agder, og som fremdeles er en fryktet sykdom.
Vi ser et samfunnsengasjement i alle aldre og det gleder oss stort. Samarbeidet med Norges Birøkterlag er meget positivt og engasjerende for alle parter, forteller Vibeke van der Laak ved Sigmund Espeland AS. Sigmund Espeland AS er Norges største produsent av smykkevarer i gull og sølv. De feirer i år 50 år. Se smykkene her: https://www.espeland.no/anheng-redd-en-bie_19761p.html
Lokallagene kan søke om støtte fra Studieforbundet Natur og Miljø (www.naturogmiljo.no) for å hjelpe med finansiering av kursene sine.
Prosessen er enkel og søknaden må sendes før kursstart på følgende lenke:
www.naturogmiljo.no/tilskudd/soknad
Tilskuddsbeløpet er kr. 100,- / time. Tiden brukt til eksamen teller ikke for tilskuddet.
Lokallagene må ha godkjent studieplan for kurset. Sjekk studieplanene her og velg det som passer best, uansett antall timer – man rapporterer kun de faktiske timene brukt.
Du kan lese om tilskuddsreglene her. Generelt, blir det et tilskudd per kurs. Hvis et kurs blir delt opp i flere «klasser», blir det betegnet som en enhet og er det dermed bare mulig med et tilskudd. Arrangeres det flere kurs gjennom året av samme lokallag, er det mulig å søke flere ganger.
Vår kontaktperson på Studieforbundet Natur og Miljø er vår nordligste birøkter, Sissel Goodgame.
Du kan lese mer om kursene våre her.
Forskrift om avlsfremmende tiltak på bier angir reinavlsområder og parestasjoner som du som birøkter må ta hensyn til. Forskriften er nylig revidert og du bør sette deg inn i om det du gjør i din birøkt er i tråd med forskriften
Forskrift om avlsfremmende tiltak på bier har som formål å legge til rette for kontrollert avl på honningbier. Forskriften som omhandler parestasjoner og reinavlsområder ble revidert 22. juni 2020. Du finner forskriften her
En parestasjon er definert som en geografisk lokalitet som omfattes av spesielle regler for bihold som gjør kontrollert naturlig paring av bidronninger mulig. Det er forbud mot å holde honningbier innenfor restriksjonsbelagt område, og vandring ut og inn av områder rundt parestasjoner eller innføring av avlsmateriale i form av embryo og sæd til samme områder, må ikke skje uten skriftlig tillatelse fra Norges Birøkterlag.
Et reinavlsområde er definert som et geografisk avgrenset område hvor alle birøkterne opprinnelig er blitt enige om å holde en bestemt rase/populasjon av bier og drive avlsarbeid på denne. Innenfor reinavlsområdene gjelder det spesielle bestemmelser for birøkten. Disse bestemmelsene finner du her
Roar Ree Kirkevold har vært Norges Birøkterlag sin utsendte i Landbrukspodden.
Elisabeth Sæther i Bondelaget er ansvarlig for Landbrukspodden, og etter samtalen med Roar fikk hun skikkelig lyst å starte med birøkt!
Lyst å høre podcasten?
Norges Birøkterlag har et samarbeid med Beefutures som utvikler bikuber med integrerte innovative funksjoner som bedre honningbienes helse og rasjonaliserer birøkten.
De nyskapende bikubene bærer navnet OnibiTM og de ulike funksjonene styres via en app. Blant funksjonene som testes ut er kjemikaliefri varroabekjempelse, kameraovervåkning av flyhullsåpning, lukking av flyhullsåpning (enten helt eller med dronninggitter) felle for asiatisk veps (Vespa velutina) og lysterapi for å hjelpe biene med detoksifisering og forsinke aldringsprosessen. Bunnbrettet inneholder selvfølgelig også en elektronisk kubevekt. Koronapandemien har gitt leveranseproblem hos underleverandører og ført til forsinkelser i produksjonen av Onibi, men nå i sommer er det etablert forsøksbigårder hos 4 birøktere i Norge hvor bikubene vil testes ut. Foruten i Norge, blir bikubene også testet ut Frankrike og California. Se gjerne https://beefutures.io/ for mer info.
En birøktertyv har stjålet 28 av Susanne Maria Dörflers bifolk fra en jordbæråker rett sør for Moss. Nå utlover hun og mannen hennes en solid dusør på 50 000 kroner til den som får kjøpt eller tilbudt en av disse kubene med apinaut-merket dronning og gir henne informasjon om selgeren/tyven.
Susanne har inseminerte buckfastdronninger som sto på jordbærpollinering rett sør for Moss i Østfold. Kubene hadde to og tre skattekasser og sto to og to med 50 til 200 meters mellomrom for mest mulig effektiv pollinering. Fordi det også var godt trekk i området ble biene stående til hun skulle kjøre dem på lyngtrekk for noen få dager siden. Da oppdaget hun at alle 32 bifolkene var stjålet.
Det kom en mann i en hvit Mercedes kassevogn og henger med plass til 28 bifolk. Han arbeidet i to timer fra klokken 17-18, og flere i de fem, seks husene så at han holdt på. Han brukte så mye røyk for å få inn biene at det luktet helt bort til flere av husene.
Han hadde birøktdrakt, røykpuster og kubeløfter slik at han fikk lesset på biene uten hjelp. Naboene trodde det var Susanne som hadde kjøpt ny bil slik hun hadde snakket om.
Alle dronningene er merket på ryggskjoldet med bokstavene SD og et nummer. Trolig er hun helt alene om slik merking her i landet, så dronningene burde være lette å gjenkjenne hvis banditten forsøker å selge dem.
Yngelrommene er i rosa, lyseblått og andre babyfarger. Noen av de rosa stablet han over i egne og mer nøytrale kasser. De som hadde elleve rammer, stjal han ikke mer enn ti. Den ellevte ble værende igjen. Skattekassene var helt hvite nye umalte jackoporkasser.
På grunn av ekstra streng grensekontroll blir biene trolig omsatt eller brukt i Norge, eller i Sverige.
– Lavere kan man ikke synke som menneske. Når vi kjører kurs, så gir vi deltagerne som ikke har råd til å betale et par kuber til de kan
betale med honningen de får inn. Jeg har hørt om flere tyverier i Østfold i det siste, men birøkterne vil ikke anmelde forholdene. Det er synd, for politiet har fortalt meg at hvis det er organisert kriminalitet, så setter de på betydelig større ressurser, sier hun til Norbi.no.
Se egen sak med råd til hvordan du kan redusere tyverifaren i fagtidsskriftet Birøkteren som kommer 1. september.
Dörfler har utlovet 50 000 kroner i dusør til den eller de som bidrar til å løse dette simple tyveriet. Flere medier, blant annet NRK, har gitt saken stor plass.
Nå traff det meg. Når jeg ville hente kubene rundt og på jordbæråkeren i Moss området til lyngen og bytte de med avleggere var 28 kuber vekk.
Jeg er ikke den første i distriktet i år, men jeg hadde aldri trodd at folk kan være så utrolig frekke.
Jeg spurte de som bor rundt åkeren og to stk har sett en hvit Mercedes Vito for 2-3 uker siden med stor henger. Mannen var åpenbart kledd som birøkter og alle trodde at det var meg med ny bil. Et ektepar ble faktisk bare oppmerksom på det, fordi de luktet røyk og lurte om hva det er…
Åkeren er ganske stor og biene sto 2 og 2 fordelt på sine krakker jevnt fordelt. De kjørte altså helt rolig rundt og lastet opp. Bare 4 stk er der igjen. Kanskje fordi hengeren var full.
ALLE dronninger er Buckfast og merket tydelig med grønne metallmerker (ikke opalit eller farge) med mine initialer og nummer på. Altså for eksempel SD 56.
Så hvis en av dere kjøper, eller blir tilbudt et bifolk med ei slik merket dronning, vennligst ta kontakt på PM.
Det var også en naturfotograf der rundt denne tiden, så mitt håp er, at han også tok bilde av den falske birøkteren med bilen på.
Norges Birøkterlag tilbyr faglig rådgivertjeneste på telefon hver tirsdag fra kl. 15-17.
Tora Fougner-Økland vil betjene Norges Birøkterlag sin rådgivningstelefon. Hun har vært birøkter siden familien deltok på kurs i birøkt i 2013. Siden 2014 har hun røktet kuber for Bybi Birøkterlag i Oslo på steder som Slottsparken, Barcode, og i private hager. Hun sertifiserte seg i 2015. Hun har også vært røkterfadder for flere medlemmer av Bybi Birøkterlag, bistått ved Bybi sine grunnkurs i birøkt, og har holdt både praktiske og teoretiske introduksjonskurs i birøkt. Birøkten inspirerte Tora til å ta en Bachelorgrad i økologi og molekylærbiologi i Tyskland fra 2016, med birøkt i Oslo som sommerjobb. Nå er hun tilbake i Norge som birøkter og kursholder for Bybi.
Telefontid: tirsdager fra kl. 15-17.
Telefonnummer: 40 63 26 58
Sommerens nyhetsbrev 2020 fra generalsekretær Camilla Larsen handler om sykdommen åpen yngelråte, slik at du som birøkter kan lære mer og gjøre deg opp din mening.
Det er faktisk ikke påvist syke bifolk siden 2011. Bekjempelsesstrategien som ble valgt den gangen har bidratt til at alle bigårder hvor det påvises bakterie DNA fra åpen yngelråte, blir sanert. I de senere årene er det kun enkelttilfeller med ny smittepåvisning på DNA-nivå, ofte i bigårder som allerede har hatt smitte. Det har ikke vært kontaktsmitte mellom ulike bigårder i Agder så vidt vi vet de siste 6-7 årene. Er bekjempelsesprogrammet en stor suksesshistorie, eller sanerer vi flere bifolk enn vi trenger for å holde sykdommen i sjakk?
Relevante spørsmål om påvisningsmetode og bekjempelsesstrategi er stilt – og vi trenger svar. Skal vi fortsette med bekjempelsesstrategien slik den er i dag? Eller er den moden for justeringer? Før vi tar beslutningen, må vi vite, ikke føle og tro.
Organisasjonen er tjent med en åpen dialog rundt nåværende strategi, og hva vi mener er best for fremtiden. God informasjon ut i næringen og medbestemmelse vil være gunstig og nødvendig uavhengig av valgene som tas med hensyn til fremtidig strategi og bekjempelsesprogram. Uten tillit i næringen har programmet på sikt liten verdi. Både myndigheter og forskere er villige til å bidra inn i arbeidet med å bekjempe åpen yngelråte. Det kommer deg som birøkter til gode både på kort og lang sikt.
For å kunne ta kloke og fremtidsrettede valg, trenger vi ny kunnskap.
Derfor har Norges Birøkterlag startet et svært viktig forsøk på fem bifolk fra Arendal. De er kjørt til et avsidesliggende strøk i Finland for ikke å kunne spre smitten videre. Her skal vi forske på dem og sykdommen. Dette forsøket og mye mer, kan du lese mer om under:
1: Generalsekretæren har ordet
2: Bakgrunn: Hva er åpen yngelråte, og hvorfor har vi bekjempet sykdommen så strengt?
3: Status per 6. juli, mens vår mann i sekretariatet Ole Auten kjører biene fra Arendal til Finland
4: Vi må ha mer kunnskap. Derfor tester vi i Finland
5: Overvåkningsprogrammet, og behovet for å dyrke frem bakterien som gir sykdommen åpen yngelråte
6: Under kan du lese tidligere publiserte artikler om temaet, som er trykket i fagbladet vårt Birøkteren:
Artikkel i Birøkteren 08-2018 – s. 248
Artikkel i Birøkteren 10-2018 – s. 294
Artikkel i Birøkteren 06-2020 – se side 22
7. Siste nytt juli 2021 – analyser har ikke påvist DNA fra bakterien
NM i Honning 2020 arrangeres av Honninghub v/ByBi i samarbeid med Norges Birøkterlag og Vossamøtet
Vi ønsker at NM i Honning skal bidra til nytenkning blant birøktere for å øke mangfold av ulike norske honninger; særlig har Norge behov for norsk flytende honning og flere norske sortshonninger. Vi håper på innsendinger fra hele landet.
Den årlige spørreundersøkelsen om vintertap av bifolk ble avsluttet 1. juni. Totalt 779 birøktere besvarte alle de obligatoriske spørsmålene i undersøkelsen. Stor takk til de som har bidratt med informasjon fra sin birøkt!
Svært lave vintertap
Totalt innvintret de 779 birøkterne som fikk svare alle de obligatoriske spørsmålene 11 902 produksjonsbifolk høsten 2019. Våren 2020 var antall bifolk redusert med 7,4%. I dette tapet inngår bifolk som har dødd i løpet av vinteren (2,9%), de som hadde problemer med dronninga (3,8%, dronemor eller tapt dronning) og de 0,7% som gikk tapt på grunn av «naturkatastrofer» (kvelning av snø, mus, osv.). Tapet av avleggere som ble innvintret høsten 2019 var noe høyere, med 11,4%. Med tapsratene på avleggere og produksjonsbifolk medfører dette at 8,4% av bifolkene gikk tapt i vinter.
Norges Birøkterlag har utarbeidet en policydokument som tar opp forholdet mellom honningbier og ville pollinerende insekter. I dokumentet gis kort redegjørelse for hvordan birøkt potensielt kan innvirke på ville pollinerende insekter og hvordan Norges Birøkterlag forholder seg til dette.
Sammenfallet av økende interesse for birøkt og nedgang i bestander av ville pollinerende insekter har satt fokus på hvorvidt honningbiene kan påvirke de ville pollinerende insektene negativt. Norges Birøkterlag følger føre-var prinsippet og arbeider aktivt for å øke kunnskapen vår om denne problemstillingen gjennom å initiere og medvirke i søknader om finansiering av forskningsprosjekter som skal kunne gi svar på i hvilken grad honningbiene påvirker ville pollinerende insekter. Policydokumentet finner du her
Flere birøktere er bekymret for varroa- situasjonen i kubene sine, og er redd for at mengden midd har økt som følge av en mild vinter i store deler av landet. Dersom dine bifolk har mye midd, kan det være en god ide å behandle dem med maursyre nå i sommer. Maursyre kan benyttes selv om det er yngel i kubene.
Bier er matproduserende dyr. Derfor gjelder samme regelverk for bier som for andre matproduserende dyr. Maursyrepreparatet; Apifor bee-hive solution, kan brukes i tillegg til oksalsyrebehandling mot varroamidd. Maursyrebehandlingen kan også brukes når det er yngel i kuben, og kan derfor benyttes om sommeren. Maursyrepreparat som skal brukes til honningbier er reseptpliktig, og må skrives ut av veterinær. Vi har derfor både avtaler med veterinærer over hele landet som vil være behjelpelig med å forskrive produktet, og med apoteker som vil skaffe preparatet.
Du som er medlem finner mer informasjon og listen over veterinærer på medlemssidene her.
Grunnet coronavirus-situasjonen og tiltakene som er iverksatt for å begrense smitte, var det umulig for staten og jordbruket å føre ordinære forhandlinger. De forenklede forhandlingene har omfattet færre tema enn normalt, og det har ikke vært diskutert ny politikk eller nye virkemidler i dette oppgjøret.
5. mars i år var styreleder Vegard Sveiven, seniorrådgiver Bjørn Dahle og generalsekretær Camilla Larsen sammen med Honningcentralens styreleder Morten Svanes og daglig leder Anniken Bjørnå i møte med Bondelaget og Småbrukarlaget i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger.
Som følge av forenklede forhandlinger var det for Norges Birøkterlag og næringen reelt sett kun bifolktilskuddet som inngikk i forenklede forhandlinger, ettersom dette var det eneste av våre krav som allerede var en etablert ordning fra tidligere forhandlinger.
Protokollen for forenklede forhandlinger i jordbruksoppgjøret finner du her
Sluttrapport for fordelingsvedlegget kan du finne her
For birøkt er det kun tabell 1.19 Post 74.14 Tilskudd til husdyr, som er relevant, og tabellen viser at tilskudd for bifolk er uendret fra 2020 til 2021. Dette gjelder også for de fleste andre næringer/husdyr på listen.
Det er fortsatt flere som ikke har betalt medlemskontingenten for inneværende år.
Dersom du er usikker på om du har betalt, kan du finne ut av dette på en enkel måte.
Gå inn på «MinSide» og velg «Mine medlemskap»
Her ser du dine aktive medlemskap, og om du trenger å foreta deg noe.
Hvis «Gå til betaling» er synlig, velg «Vis detaljer» eller «Gå til betaling». Hvis «Gå til betaling» ikke er synlig er alt i orden.
Her kan man velge hva man vil gjøre videre.
Klikk på «Betal kr….», og du sendes videre til betalingssiden. Enkelt og greit.
Det har vært en hektisk og spesiell vår på mange måter. Overgangen til et nytt medlemsregister, kombinert med konsekvensene av koronasituasjonen har satt sitt preg på hverdagen, også for Norges Birøkterlag. Mange ting har blitt litt mer utfordrende på mange måter, herunder gjennomføring av kurs og eksamen.
Løsningen har vært å forsøke å utnytte noen av de tekniske hjelpemidlene vi har, og tilby henholdsvis sertifiseringsforedrag og eksamen på nett.
For mange er sesongen i gang, og man har behov for å sertifisere bigården.
De gode nyhetene er at vi har fått god oversikt over alle eksamensbesvarelser, og de første kursbevisene er sendt ut. Basert på den framdriften vi har hatt så langt, ser det ut for at de aller fleste som har gjennomført og bestått eksamen vil få sine kursbevis innen første uke i mai.
Løsningen med å legge ut sertifiseringforedraget på YouTube har fått gode tilbakemeldinger, og dette vil bli videreført i framtidige kurs. Eksamen på nett er også en god løsning, men det krever en del jobb å administrere dette på en god måte. Det vil i framtiden være nødvendig med en bedre løsning for å være sikker på identiteten til den som besvarer eksamen, samt at det må være flere muligheter for variasjon i spørsmålsstillingen. Begge deler vil kreve noe mer innsats og forberedelser enn vi har hatt tid til i denne omgang, men det vil komme på plass.
Uansett har disse to tiltakene gjort at vi har kunnet gjennomføre mye av utdanningen på en god måte, og det er takket være god innsats og en positiv innstilling hos dere birøktere og tillitsvalgte at dette har fungert såpass godt som det har gjort. Takk for hjelpen!
Samtidig har vi fått mye verdifull erfaring med å arrangere kurs og møter på en litt annen arena enn der vi normalt møtes, og det vil også komme godt med i utviklingen av nye kurs.
Arrangementsmodulen i medlemsregisteret er nå virksom, og det er pr. i dag 2 kurs i gang i denne. Framover vil det bli flere muligheter til å melde seg på og betale fra norbi.no, og kursbevisene vil bli tilgjengelig på min side etter godkjent kurs. Dette vil føre til en mer oversiktlig prosess ved at de fleste av kontrollene automatiseres, og det blir mindre behov for å lete fram dokumentasjon på gjennomførte kurs og eksamener.
Pga. coronavirussituasjonen ble det umulig å avholde årsmøtet som planlagt på Gardermoen. Det ble likevel gjennomført et årsmøte den 21. mars. Årsmøtet ble gjennomført ved videokonferanse for første gang - en historisk begivenhet!
Norges Birøkterlag ønsker ikke at noen delegater skal ha kostnader pga. at det opprinnelige årsmøtet på Gardermoen ble avlyst. Les mer nedenfor om hvordan du skal forholde deg for å få refundert evt. kostnader.
Styret, fylkesledere, generalsekretær og sekretariat deltok på årsmøtet. Teknikken var på vår side, og hele årsmøtet ble gjennomført på én time. Fylkeslederne hadde på forhånd hatt kontakt med sine delegater, slik at de kunne svare godkjenner eller ikke godkjenner på de fire sakene det ble stemt over. Signert protokoll fra årsmøtet sendes ut til fylkeslederne over påske.
Refusjon av utgifter:
Har du ubrukte flybilletter/tog/ferge ol., sjekk med selskapet om det er mulig å få refusjonen. For fylkesledere er det fint om dere sjekker om det er mulig å booke om billettene til fylkesledermøtet. Dato for neste fylkesledersamling blir bestemt på styremøte denne uken og sendes til fylkeslederne i etterkant.
Evt. sjekk reiseforsikringen din om den dekker dette.
Hvis ikke noe av dette gjelder, send inn din reiseregning direkte til vår regnskapsfører Dag Ivar Opsahl på e-mail: dio@premio.no så snart som mulig.
Våren er i anmarsj og en ny birøktersesong står for døren. Coronaviruset kan gi birøktere betydelige utfordringer når det gjelder å stelle og følge opp sine bifolk hvis de blir syke, er i karantene og lignende.
Sekretariatet i Norges Birøkterlag følger myndighetenes anbefalinger og tiltak tett, for raskt å kunne følge opp mht. birøktere. Vi jobber hele tiden for å tilpasse oss den nye situasjonen som har oppstått til det beste for våre medlemmer.
Lokallagene i Norges Birøkterlag spiller en viktig rolle i å hjelpe til med å finne aktuelle personer som kan bistå ved sykdom. Skulle man trenge hjelp til å stelle biene sine, og ikke få tak i en birøkter via eget lokallag, kan det være aktuelt å kontakte landbrukskontoret i kommunen man bor. De vil kunne hjelpe til med å finne fram til aktuelle avløsere som er med i landbrukets avløserordning.
På Landbruksdirektoratets hjemmeside er det mye nyttig informasjon å finne om avløserordningen i landbruket. Her står det bla. hva som gjelder ved corona-smitte, hvem som kan søke om tilskudd ved sykdom og hvordan man søker. For å kunne søke om avløsertilskudd ved sykdom må man bl.a. være registrert som et foretak (ENK, ANS eller DA), være registrert i enhetsregisteret og drive jordbruksproduksjon.
Styreleder Vegard Sveiven, seniorrådgiver Bjørn Dahle og generalsekretær Camilla Larsen var den 5. mars Norges Birøkterlag sin stemme inn i årets jordbruksforhandlinger.
Sammen med Honningcentralen, deres styreleder Morten Svanes og daglig leder Anniken Bjørnå, fikk vi godt gehør for våre viktigste krav i møte med Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag.
Norges Birøkterlag er en av 6 partnere i prosjektet BeeB som startet i november 2019. Prosjektet er finansiert fra Erasmus+ som er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
Prosjektet ledes av Cristina Da Costa ved Polytechnic of Viseu, Portugal. Prosjektleder på norsk side er seniorrådgiver Bjørn Dahle
Les mer om prosjektet på engelsk her https://norbi.no/documents/2020/02/beeb-informasjonsbrosjyre.pdf
Les mer om Erasmus + her https://www.erasmuspluss.no/mer-om-erasmus
Norges Birøkterlag er veldig glade for denne tildelingen på 1 850 000 kroner! Noe av pengene skal brukes til å utvikle våre kurs og vårt opplæringsmateriell.
Det er et stort behov for å oppdatere og modernisere vårt kurstilbud og opplæringsmateriell. Strukturen på dagens kurstilbud vil gjennomgås, nye presentasjoner, kurshefter og annet informasjonsmateriell skal utvikles. Opplæringen av birøkterne er det Norges Birøkterlag gjennom sine lokal- eller fylkeslag som står for, og det er viktig med gode kursholdere. Et fokusområde vil derfor være å utvikle og holde kurslederkurs.
Gjennom dette prosjektet har Norges Birøkterlag inngått en avtale med Økologisk Norge om prosjektet «Dyrk framtida- flere skolehager i Norge». Prosjektet skal etablere 10 skolehager i Viken og Oslo. Norges Birøkterlag vil lage et undervisningsopplegg for skolebarna og det vil settes ut bisamfunn i skolehagene.
Norges Birøkterlag har også vært i dialog med Nabolagshager, som er en viktig aktør når det gjelder arbeid med unge med innvandrer- og minoritetsbakgrunn. Nabolagshager stiller hagen på Grønland i Oslo inkludert 4 bisamfunn til disposisjon for prosjektet, og vi vil lage et opplegg for å lære ungdommene her om bier og birøkt.
Les mer om sparebankstiftelsen: http://www.sparebankstiftelsen.no
Mandag 13. januar hadde generalsekretær Camilla Larsen, seniorrådgiver Dagrun Rommen og leder i Nei til EU Kathrine Kleveland, møte med statssekretær Widar Skogan, fagdirektør Stein Ivar Ormsettrø og seniorrådgiver Kjersti Nilen Barkbu hos Mat – og Landbruksdepartementet. Målet med møtet var å høre hvordan regjeringen jobber med EU sin nye dyrehelselov, som skal implementeres i Norge i 2021. Den tillater vandringsbirøkt over landegrenser. Vi diskuterte hvordan vi best mulig kan ivareta norske interesser og trygge våre norske honningbier, når loven innføres i Norge.
Vi må sikre norske honningbiers helse, og de gode ordningene som er opprettet i Norge, som gir trygg produksjon for norske birøktere. Vi fikk full forståelse for våre standpunkt og tydelig aksept for at dette er en viktig sak som de tar på største alvor. Vi takker Mat- og Landbruksdepartementet for stort engasjement, at de hadde god faglig kunnskap i saken, og for det arbeidet de har lagt ned for å kjempe for våre interesser.
Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser. Her må Norge beholde vårt strenge regelverk, var budskapet da Norges Birøkterlag og Nei til EU fikk møte med statssekretær Widar Skogan i Landbruks- og Matdepartementet 13. januar.
Norges Birøkterlag, ved generalsekretær Camilla Larsen og seniorrådgiver Dagrun Rommen, la frem argumenter for at norske myndigheter må beholde nasjonalt regelverk.
– Hadde vi ikke vært med i EØS-avtalen, kunne vi beholdt vårt gode norske regelverk, sa Kathrine Kleveland.
EUs nye dyrehelselovforordning, AHL, vil omfatte alle dyr, inkludert bier. Formålet er å forebygge og bekjempe dyresykdommer. AHL har som mål å styrke det forebyggende arbeidet, ved å redusere antall sykdomsutbrudd.
Norske honningbier er blant verdens friskeste. Vi bruker ingen medisiner, verken antibiotika eller andre produkter. Åpen yngelråte er i dag ikke listeført i EU, og det vil paradoksalt nok ikke bli stilt noen helsekrav for denne sykdommen ved vandring over grensen!
Norge harper i dag bekjempet utbrudd av denne sykdommen gjennom et aktivt program. Det er brukt over 40 millioner fra staten, og antatt tilsvarende kostnad fra næringen.
Camilla Larsen sa at det var en bekymring i birøkternæringen at birøktere fra EU ville ta med syke bier til Norge for å ta del i norske ordninger for sanering og erstatning. Dette merket de ansatte seg i LMD.
Norge har kort og intensiv honningsesong på grunn av klimaet vårt. Dvs. vi er i en særlig sårbar situasjon dersom vi får reduksjon i yngelproduksjon og tap av bifolk.
Det har også en etisk side i forhold til å bringe inn sykdommer til norske husdyr som kan gi betydelig dødelighet og traumer for gårdbruker, presiserte Camilla Larsen.
Stadig flere er opptatt av insektenes betydning, og vi har opplevd enorm respons når vi har frontet denne saken, sa leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland, og minnet om at de hadde utfordret statsråd Bollestad om saken på Dagsrevyen.
Møtet med statssekretær Widar Skogan, seniorrådgiver Kjersti Nilsen Barkbu og fagdirektør Stein Ivar Ormsettrø, viste at det var et felles mål å bevare norske biers gode helse. Forhandlinger pågår fram til EUs dyrehelselov skal starte å virke i alle EØS-land april 2021.
Norske honningbier tar sin del av den viktige pollineringen – i tillegg lager de noe av verdens beste honning, som lynghonning.
Nå handler det om hvor langt Norge gjennom forhandlinger kan komme for å trygge norske honningbiers helse via tilpasningstekster, eller om Norges tilknytning til EØS-avtalen hindrer oss i å trygge norske honningbiers helse og produksjon av verdens reneste og beste honning.
I dag 16. desember var det stor feiring hos Norges Birøkterlag. Vi fikk overrekt en sjekk på kr. 150.000,- fra Sigmund Espeland AS.
Selskapet er en av Norges største produsenter og grossister innen gull-og sølvvare produksjon. For hvert biesmykke de selger, går kr. 50,- til Norges Birøkterlag. Salgssjef Vibeke Stensby van der Laak og markedssjef Unni Skogly overrakte sjekken til oss.
Norges Birøkterlag er svært takknemlig for gaven! En stor takk til Sigmund Espeland AS, for at de deler av overskuddet sitt til vår organisasjon! Vi vil også si tusen takk til alle som kjøper de flotte biesmykkene. Pengestøtten gir oss mulighet for å jobbe med formidling, og til å støtte prosjektarbeid som vi ellers ikke ville hatt mulighet for å bidra inn i.
Våren 2019 mottok vi kr. 100.000,-. Disse blir nå på ulikt vis prioritert inn i arbeid for å fremme den brune bien.
Som generalsekretær, veterinær og birøkter er jeg sterkt bekymret for hvordan EU sin fremtidige nye dyrehelselov, hvor det tillates vandringsbirøkt over landegrensene, vil innvirke på norsk birøkt. Vi er særlig opptatt av det sykdomsforebyggende arbeidet som er nedlagt over langt tid, for å sikre en sunn bihelse i norske bifolk/kuber.
Norges Birøkterlag er redd for fremtidig norsk bihelse, dersom vandringsbirøkt tillates inn i Norge ved nytt regelverk. Kravene som stilles i den nye loven vil øke risikoen betydelig for å dra inn bisykdommer. Sekretariatet i Norbi jobber derfor aktivt med innspill til våre politikere, Mattilsynet, Bondelaget, Småbrukarlaget, Veterinærforeningen, media og andre interesseorganisasjoner. I forslaget til ny dyrehelselov i EU, slik den er skissert per i dag, gis det rom for vandringsbirøkt inn i Norge.
Norges Birøkterlag og vår seniorrådgiver Bjørn Dahle har arbeidet med de sykdommene som vi mener er mest relevante, og sett på hvordan de registreres og bekjempes i EU og i Norge. Norge har per i dag en markant strengere bekjempelse. God helsetilstand for våre bifolk har vært prioritert og sikret gjennom godt samarbeid mellom Mattilsynet, økonomiske støtteordninger fra staten, samt tid og innsats fra norske birøktere.
Per i dag er det ikke mulig å ta inn brukt kubemateriell, hvilket gjør vandring med bifolk praktisk talt umulig i henhold til nasjonalt lovverk. Et viktig spørsmål derfor hvilken stilling det norske regelverket har, i forhold til det internasjonale regelverket.
Loven er ikke besluttet, og her trenger vi alles engasjement og stemme for å få politikerne til å ta vår side i saken.
-Camilla Larsen